Opprettelsen av en aksjeklasse B er også et klart brudd med anbefalingen til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) om likebehandling av aksjonærer og at «Selskapet bør ha kun én aksjeklasse», som det heter i anbefalingens punkt fire.
I gamle dager var det svært vanlig at børsnoterte selskaper hadde flere aksjeklasser. A-aksjene hadde full stemmerett, mens B-, C-, D- og resten av alfabetet hadde liten eller ingen stemmerett. Dette var etterlevninger fra tiden da selskapets gründer og etterkommerne trengte et instrument å beholde kontroll over selskapet selv om eierandelen ikke tilsa at familien skulle ha denne makten. Fred Olsen-systemet er blant de siste eierne her i landet som brukte B-aksjer og et sinnrikt krysseierskap for å beholde all makt over selskapet.
Også i Schibsted er planene om en ny aksjeklasse B begrunnet i gammelt eierskap. Stiftelsen Tinius ble opprettet av Schibsteds tidligere største eier, Tinius Nagell-Erichsen som ønsket å skape trygghet for Schibsteds aviser og deres posisjon som frie og uavhengige organer.
Stiftelsen Tinius eier den eneste stemmeberettigede aksjen i Blommenholm Industrier som eier 26,1 prosent av aksjene i Schibsted. Selskapet har kontroll over Schibsted så lenge eierandelen forblir over 25 prosent, siden vedtektsendringer krever tre fjerdedels flertall.
Schibsted ser en masse spennende vekstmuligheter innen globale, digitale markedsplasser og trenger ny kapital for å få til dette. Men Blommenholm har ikke penger til å bidra og nekter å la sin eierandel vannes ut under 25 prosent.
Les også: Schibstedsjefen: Vi må delta i konsolideringen som foregår
Det er da Schibsteds ledelse har hostet opp denne antikvariske ideen om en ny aksjeklasse B som skal ha en stemme per aksje, mens A-aksjene har ti stemmer per aksje. B-aksjene kan brukes som instrument for å hente inn ny kapital eller brukes som oppgjør ved oppkjøp av andre selskaper, uten at Blommenholms eierandel vannes ut ned under 25 prosent.
Beregninger gjort av en analytiker DN har snakket med viser at Schibsted på denne måten kan hente inn fem milliarder kroner i ny egenkapital, gitt en 20 prosent rabatt på emisjonskursen og at Blommenholm ikke deltar, men beholder minst 25 prosent eierandel.
Finansdirektør Trond Berger i Schibsted forsvarer opprettelsen av en ny aksjeklasse og viser til NUES' prinsipp om "Følg eller forklar".
«Vi mener det er særdeles gode grunner til å forklare,» sier Berger.
Han sier at stiftelsen, som har vært med som eier i lang tid, har vært sentral i å utvikle Schibsted til hva selskapet er i dag.
«Det har vært grunnleggende for oss å finne en riktig struktur for å sikre at stiftelsen fortsatt kan være med,» sier Berger.
Schibsted har vært i kontakt med Oslo Børs som er positiv til opprettelsen av en ny aksjeklasse, gitt den situasjonen Schibsted er i. Selskapet har også vært i kontakt med selskapets fem første aksjonærer som støtter opprettelsen av en ny aksjeklasse som et verktøy til å skaffe selskapet finansielle muskler.
«Dette har vært en helt klar beskrankning for Schibsted og det er avgjørende å få dette på plass,» sier Berger.
Oppkjøp og fusjoner er en viktig del av Schibsteds strategi for å vokse innen digitale markedsplasser.
Saken vil bli behandlet på Schibsteds generalforsamling 8. mai. Schibsted-aksjen faller 2,3 prosent nå på formiddagen.
Les også: Baklengs inn i fremtiden (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.