Riggaksjen Seadrill steg over åtte prosent på formiddagen i dag. En ting er sikkert, det er null og niks i gårsdagens resultatrapport fra selskapet for andre kvartal som skulle tilsi en slik kursreaksjon i dag. Seadrill meldte riktignok om at to dypvannsrigger har fått utsatt levering frem til slutten av første kvartal. Men alle har lenge visst at Seadrill-ledelsen står på som lyktetennere for å få utsatt alt som kan utsettes av kapitalforpliktelser. Husk at det har vært knyttet betalingsforpliktelser på over 30 milliarder kroner til Seadrills aggressive nybyggsprogram (som i dag forøvrig fremstår som det rene galematias). Fortsatt gjenstår det flere rigger å få forhandlet frem utsatt levering på. Dette er ikke noe verftene går med på bare for å være snille.
Hva vi trolig er vitne til er en klassisk shortskvis som det har vært flere av i Seadrill-aksjen det siste året.
Seadrill-aksjen har vært en av de mest populære aksjene for shorterne på Oslo Børs. Hovedeier John Fredriksen er en av dem som har tjent en fin liten slant på dette fordi han har lånt ut sine egne aksjer for shorting. Aksjen har falt fra nivået rundt 250 kroner ifjor sommer til bunnen ble nådd på 53 kroner etter mandagens kraftige korreksjon på Oslo Børs. Blant dem som mest konsistent har anbefalt shorting av Seadrill er Swedbanks aksjestrateg Peter Hermanrud. Det rådet har kastet godt av seg for kundene som har turt å følge det.
Men ulempen med shorting er at aksjene man låner må leveres tilbake på et eller annet tidspunkt, og disse aksjene må kjøpes i markedet. Når mange nok samtidig finner ut at det er på tide å komme seg ut av shortposisjon, kan det bli veldig trangt i døren. Da stiger aksjekursen kraftig, selv om det ikke er noe fundamentalt som skulle tilsi en slik kursreaksjon.
For shorterne passet det derfor veldig dårlig at oljeprisen har steget kraftig etter mandagens kollaps i de fleste markeder. Men selv den kraftige oppgangen i oljeprisen er trolig et resultat av en shortskvis i oljemarkedet.
Men på tross av flere shortskviser i Seadrill det siste året, har aksjekursen etterpå fortsatt ufortrødent nedover. Det er lite som tyder på at det skal bli annerledes denne gangen. Vi har neppe sett bunnen i riggmarkedet ennå.
Seadrill advarte i går fortsatt om at det vanskelige riggmarkedet vil fortsette gjennom 2016 og at utsiktene for 2017 og fremover er at oljeprisen stabiliserer seg (og da helst på et mye høyere nivå enn dagens, må man kunne anta), at oljeselskapene får realisert effekten av investeringskuttene og at riggflåten fortsetter å minke.
Det er nå 91 ledige flyterigger i markedet og ytterligere 92 enheter går ut av kontrakt mot slutten av 2016. Konsekvensen er at dagratene nå inngås på nivå med eller under det som er nødvendig for å generere en positiv kontantstrøm. Det betyr at med vedvarende lave dagrater er det bare et spørsmål om tid før riggselskapene må be aksjonærene om ny egenkapital. Det kommer ikke til å bli et vakkert syn.
Seadrill guider at selskapets driftsresultat før avskrivninger (ebitda) vil falle med 160 millioner dollar fra andre til tredje kvartal fordi ytterligere fire av selskapets flyterigger blir stående uten jobb. Det samme gjelder for ytterligere to jackup-rigger. Den som tror at disse riggene kommer i arbeid på denne siden av nyttårsaften 2016, tar feil. I tillegg ventes det at ratene for eksisterende kontrakter kan bli reforhandlet. Den som tror at raten skal bli justert opp, tar også feil.
I ettertid fremstår Seadrill-styrets beslutning i november ifjor om helt å terminere utbyttebetalingen, kanskje ikke som en genistrek, men åpenbart helt i grevens tid. Hadde selskapet fortsatt å årelate balansen med to milliarder dollar i året, kunne man ha kjørt sellskapet rett i grøfta.
Dessverre er det neppe styret i Seadrill som skal ha æren for klokskapen i å kutte utbyttet. Mye tyder på at selskapets bankforbindelser (hvor DNB er en av de største) hadde en finger (eller hele hånden) med i spillet.
Se også:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.