Amerikanske børser var ned torsdag, der kraftig oljeprisoppgang og svake signaler fra Den europeiske sentralbanken stod i sentrum.

Sjefstrateg Bruce McCain i Key Private Bank mener investorene er forvirret, og prøver å finne retningen.

- Vi trenger bedre selskapsinntjening for å forsvare disse høyere nivåene, sier han til CNBC.

Oljeprisen spratt opp etter at ferske tall fra amerikanske energimyndigheter viste markert fall i råoljelagrene.

De amerikanske råoljelagrene falt med 14,5 millioner fat til 511,4 millioner fat, i uken frem til 2. september, mot en ventet oppgang på en halv million fat.

Nyheten sendte oljeprisen videre oppover, der nordsjøoljeprisen brent 1. posisjon var opp over 1,8 dollar fatet til 49,8 dollar, mens amerikansk olje WTI var opp nær to dollar til 47,5 dollar fatet.

Les også: Lagerfall overrasker

Bakteppet for det kraftige lagertrekket er stormen Hermine som truet raffineringsområdene rundt Mexicogulfen i forrige uke.

- Fallet i råoljelagrene inntraff som følge av nedgangen import etter at stormen forsinket skip med ankomst til Louisian og Texas. Neste uke vil råoljelagrene trolig øke kraftig i det skipene losser denne uken, sier toppsjef i energikonsulentselskapet WTRG Economics, James Williams til CNBC.

Oljepris-styrkelsen bidro til å sende oljeselskapene Chevron og Exxon Mobil opp mellom 1-1,4 prosent.

Markedsutviklingen var tynget av kommentarer fra sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) tidligere torsdag.

ESB holdt renten og verdipapirkjøpsprogrammet sitt uendret. På pressekonferansen understrekte Draghi at det ikke var behov for ytterligere stimulans for øyeblikket. Han sa dessuten at en forlengelse av verdipapirkjøpsprogrammet ikke var diskutert på rentemøtet.

- ESB overrasket investorene ved å holde det nåværende tilbakekjøpsprogrammet intakt. Ikke bare lot sentralbanken være å forlenge en avslutningsdato for programmet, den lot også til ikke å vurdere en slik endring, sier sjefstrateg Jeremy Klein i FBN Securities til CNBC.

Signalene fra det amerikanske jobbmarkedet spriker. Før helgen skuffet arbeidsmarkedsrapporten for august stort. Torsdag meldes om færre nye søkere til ledighetstrygd enn ventet.

Antallet førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd i USA (jobless claims) var 259.000 pr 3. september, mot ikke-reviderte 263.000 uken før, ifølge statistikk fra det amerikanske arbeidsmarkedsdepartementet torsdag.

På forhånd var antall førstegangssøkende ventet å være 265.000 personer, ifølge en sammenstilling foretatt av Bloomberg News.

- Det er mye usikkerhet i markedet og frem til vi er fordi september, vil markedet være drevet at hva som skjer med renten. Den andre usikkerheten er presidentvalget i USA. Frem til dette er avklart, vil folk unngå å gjøre store beslutninger rundt investeringer, sier fondsforvalter Hugh Grieves i Miton Group til Bloomberg News.

Elektronikkprodusenten Apple bidro til å tynge Nasdaq, og var ned over rundt 2,5 prosent. Aksjen la på seg omlag 0,5 prosent onsdag etter lansering av Iphone 7. Tesla Motors var også ned nær to prosent.

Amerikanske nøkkelindekser ved børsslutt klokken 22.00 norsk tid:

  • Dow Jones Industrial Average 18477,82 -0,26%

  • NASDAQ Composite 5259,48 -0,46%

  • S&P 500 2181,14 -0,23%

Les også:  Den europeiske sentralbanken holder rentene i ro

Tilbyr alle 750 ansatte sluttpakke  

- Flere rike vil prioritere leilighetskjøp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Følg markedet på DN Investor

Se DNtv:
Høstens navn
Møt Norges nye kulturtalenter.
04:06
Publisert: