Rett før forrige finanskrise fikk Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter oljefondet, utvidede fullmakter til å plassere større deler av sparepengene i aksjer fremfor obligasjoner. Beholdningen ble økt fra 40 prosent til 60 prosent etter at aksjekursene hadde rast på verdens børser. Det ga NBIM en rakettstart på å ta igjen det tapte fra krisen.
Kan bli tvunget til hamstring
Denne muligheten har ikke fondet nå, ettersom mandatet tilsier at aksjebeholdningen fortsatt skal ligge på maksimalt 60 prosent. Men det kan likevel by seg muligheter. Og om markedsuroen fortsetter å sende aksjekursene nedover, kan fondet rett og slett bli nødt til å kjøpe mer aksjer bare for å holde porteføljen riktig vektet i forhold til mandatet.
- Hvis det blir tilstrekkelig billig er det mulig vi benytter anledningen til å kjøpe mer aksjer også i tiden fremover, sier Slyngstad, som mener fondet har lært noe av finanskrisen som traff verdens aksjemarkeder med tung styrke høsten 2008.
- Det er slik at vi har vært i en situasjon hvor man lærer seg å håndtere kriser, og sånn sett er trent på det rent praktisk sett, sier han. Men han underslår ikke at den vesentlige økningen i aksjeandel gjør at fondet kan få større svingninger i verdien av porteføljen.
Gjennom flere år har det rast en debatt i Norge om fullmaktene til NBIM, både når det gjelder fordelingen mellom de forskjellige aktivaklassene og hvorvidt man burde ha aktiv forvaltning eller indeksforvaltning.
Større frihet
Slyngstad mener en større grad av aktiv forvaltning enn det som praktiseres i dag, kunne vært en fordel i urolige tider.
- Det ville gitt oss større frihetsgrader. Det er helt klart. Men det viktigste med aktiv forvaltning, vi tror jo - og har jo på sikt på bakgrunn av den - levert omlag 0,3 prosent mer i avkastning over de siste 12 årene på årlig basis. Så det er det vesentlige argumentet. Men såklart, større fleksibilitet er en fordel i urolige markeder.
Investor Øystein Stray Spetalen er blant kritikerne som har talt høylydt for at Oljefondet skal redusere sin aksjeportefølje og heller putte pengene i obligasjoner, som han oppfatter som langt mer egnet for langsiktig sp#229.
Slyngstad medgir at avkastningen i obligasjoner har vært bra nå som aksjemarkedene preges av uroligheter, men han ser også at det på sikt ligger an til lav avkastning i mange av landene der fondet er investert i statsobligasjoner.
- Når vi ser fremover er det klart av femårsobligasjonene i USA gir mindre enn én prosent rente, og det er betydelige utfordringer med hensyn til statsgjeldsituasjonen der. I Europa, i flere hovedmarkeder, er det mindre enn 1,5 prosent rente på femårsobligasjoner. Og strekker man dette til tiårsobligasjoner får man heller ikke spesielt godt betalt. I mange land ser det ut til at man kan få mindre i rente enn det er i inflasjon. Og det er en sikker måte å ikke skape verdier, men å redusere verdier, oppsummerer han.
Likevel er han glad for engasjementet:
- Vi er glad for at folk, de som eier midlene, er opptatt av hvordan de blir investert. Og alle gode innspill fra folk som har innsikt og kompetanse er vi selvsagt glad for.
Kun rådgiver
I dag har fondet en innretning der maksimalt 60 prosent av pengene kan være investert i aksjer, fem prosent i eiendom og det øvrige i rentepapirer. Slyngstad ønsker også å kunne gå inn i enda flere investeringstyper, eller det som på fagspråket heter aktivaklasser.
NBIM gir råd til Finansdepartementet i forbindelse med hvilket mandat fondet skal forvaltes med. Per i dag har fondet ikke lov å investere direkte i det som betegnes som infrastruktur, ei heller i ikke-børsnoterte selskaper. Men dette kan det bli en endring på.
- Vi har gitt det rådet at infrastruktur bør være en aktivaklasse som burde vurderes på sikt. Men det er Finansdepartementet som bestemmer hva vi skal være investert i, sier Slyngstad til DN.no etter fremleggelsen av forvaltningsresultatene for tredje kvartal
- Hvilken aktivaklasse vil i tilfellet bli tilsvarende redusert?
- Vi tror endel type infrastruktur ligner veldig på eiendom. Så det er den typen investeringer vi kunne se for oss. Det er for eksempel ikke stor forskjell på å eie en havn eller et havnelager. Så det er egentlig å utvide eiendomsbegrepet med nær tilknyttede ting som kunne være aktuelt, sier han.
Liten forskjell
Fondet har også ønske om å kunne handle aksjer i selskaper som ikke er notert på børsen.
- Det vi har sagt er at vi ser ikke stor prinsipiell forskjell på et selskap som er børsnotert og et som ikke er det, sier Slyngstad. Han ser ikke for seg at det skal regnes som egen klasse, målet er å utvide mulighetene.
- Et mulighetsrom for oss å kjøpe oss inn i selskaper som ikke er børsnotert, sier Slyngstad.
Les også:
<b>Frykter for statsgjelden</b>
Mager avkastning i oljefondet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.