Drøye to måneder er nå gått siden Brasils folkevalgte besluttet å stille president Dilma Rousseff for riksrett og visepresident Michel Temer overtok makten.
Den midlertidige presidenten og hans regjering har ikke hatt en enkel start, og flere ferske ministre har måttet trekke seg etter anklager om korrupsjon. Resten av regjeringen får trolig også et kort liv hvis Rousseff frikjennes.
Temer har likevel rukket å spre atskillig bekymring blant dem som kjemper for å verne miljøet i verdens viktigste regnskogland.
– Det er mulig at den nye regjeringen vil gå inn for varig svekkelse av miljølovgivningen og urfolks rettigheter. Det vil være en katastrofe for Amazonas' framtid, sier Lars Løvold, leder for organisasjonen Regnskogfondet.
Økonomisk krise
Foreløpig har ikke Temer-regjeringen gjort store endringer i lover og regler som beskytter miljøet i Brasil. Men regjeringen er basert på støtte fra kongressrepresentanter som kjemper med nebb og klør for å fremme interessene til landets storbønder.
De ønsker i mange tilfeller å hogge mer skog for å rydde land til jordbruk. Og kongressen er i ferd med å behandle en rekke forslag som vil gjøre det enklere å hogge og vanskeligere å stanse prosjekter som truer regnskog og annen sårbar natur.
– Det er stor risiko for at utviklingen vil gå i feil retning, sier Carlos Rittl fra den brasilianske organisasjonen Klimaobservatoriet til NTB.
Han frykter at regjeringen vil bruke Brasils økonomiske krise som unnskyldning for å banke gjennom vedtak som gjør det lettere å drive næringsvirksomhet i sårbare områder.
– Spennende med skifte
Temer har utnevnt en miljøminister som nyter respekt også i miljøbevegelsen, og Rittl mener signalene fra den nye regjeringen ikke er entydig negative.
– Vi har ikke fått noen signaler om at den nye regjeringen vil være mindre opptatt av å satse på bevaring av regnskogen. Men det er jo alltid spennende når det kommer et politisk skifte, sa statsminister Erna Solberg (H) nylig til NTB.
Brasil er landet som har mottatt mest penger gjennom Norges prosjekt for bevaring av skog i tropeland. Prinsippet bak prosjektet er at utviklingsland kan få norske penger i belønning hvis de beviser at mindre regnskog ødelegges.
I Brasil begynte avskogingen å avta kraftig noen år før den norske satsingen ble lansert. Siden hogsten fortsatte å minke i årene som fulgte, har landet mottatt milliardbeløp fra Norge.
Soyakongen
Både Løvold og Rittl er klare på at Norge må reagere hvis avskogingen i Amazonas skulle øke kraftig som et resultat av den nye regjeringens politikk.
– Da bør Norge snakke med regjeringen i Brasil og spørre hva som er i ferd med å skje, sier Rittl.
– Hvis avskogingen virkelig går opp igjen, er Norge forpliktet til å redusere sine økonomiske bidrag, fastslår Løvold.
Mens Brasils nye miljøminister José Sarney Filho får godt skussmål fra miljøbevegelsen, er den nye landbruksministeren Blairo Maggi kjent for sin kamp for å svekke miljøkrav. Maggi er også verdens største produsent av soyabønner, og han går under kallenavnet «Soyakongen».
Rittl mener imidlertid at det er ryddet nok land i Brasil til å dekke jordbrukets behov – forutsatt at jorden utnyttes bedre.
– Vi kan dekke både den innenlandske og den internasjonale etterspørselen etter mat uten å hogge et eneste tre til, hevder han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.