- Det går litt tregere enn vi hadde håpet, uten at panikken har tatt oss helt ennå, sier Annemarta Strand Mugaas til DN.no.

I halvannen måned har Mugaas hatt kontinuerlige visninger på sin 55 kvadratmeter store to-roms i Nonnegata i Gamlebyen.

- Vi har hatt interessenter, uten at det har ført til salg så langt, sier Mugaas som tror fellesgjelden skremmer kjøperne:

- Men det er det jo ingen grunn til at det skal. Det er et borettslag med ordnet økonomi som er med i sikringsfondet og som har svært gode betingelser på felleslånet, understreker Mugaas.

Og Mugaas er ikke alene om å oppleve boligmarkedet som noe trått for tiden.

- Prispresset på de små leilighetene er relativt sett mindre enn de var i årene med sterkest vekst fra 1992 til 2007, sier direktør Lisa Reiakvam i analyseselskapet Econ Pöyry til DN.no.

Nye vekstvinnere
Tidligere har prisveksten blant små leiligheter utklasset de store leilighetene. I hvert fall hvis man ser på prisutviklingen fra da boligprisene skrapte bunnen i 1993. Man skal ikke langt tilbake i tid før budrundene var ville, og leiligheter ned mot 15 kvadratmeter gikk til skyhøye priser.

Utviklingen ble blant annet forklart med at et stort kull førstegangskjøpere entret eiendomsmarkedet og sloss om de billigste leilighetene i den laveste prisklassen.

Men dette har endret seg. Etter at boligprisene nådde bunnen høsten 2008 er det nå de større leilighetene som fremstår som vekstvinnere.

Kvadratmeterprisen på store leiligheter på rundt 100 kvadratmeter og små leiligheter på rundt 50 kvadratmeter er nemlig i ferd med å jevne seg ut.

Det viser statistikk DN.no har fått tilgang til av Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF).

Mindre prisforskjell
Kvadratmeterprisen lå på 31.900 kroner for leiligheter på 50 kvadratmeter i 2007. For større leiligheter på 100 kvadratmeter lå prisen på 25.300 kroner kvadratmeteren. Men nå har de større leilighetene tatt inn på de små.

Kvadratmeterprisen på de små ligger nå på 32.700 kroner mens de større leilighetene i snitt selges for 27.400 kroner.

Med andre ord: mens prisforskjellen i 2007 lå på 26 prosent, er den i dag nede i 19 prosent.

 



- Økt press på større leiligheter kan kanskje forklares med at godt etablerte bytter ut eneboligen, og at disse ikke gjør det av "nød", men av lyst, sier daglig leder Terje Buraas i Postbanken Eiendom, som også sitter som styreleder i EFF.

Han mener gruppen som kjøper slike "normalleiligheter" kjennetegnes ved ordnet økonomi i en tid hvor usikkerhet rundt arbeidmarkedet, renter og makroøkonomiske forhold råder.

- Rolig og fornuftig marked
Advokat og eiendomsmegler Torbjørn Ek er enig og mener én mulig forkl#229 er generell velstandsøkning.

- De som kjøper litt større leiligheter har gjerne litt mer å gå på økonomisk. Om du betaler 4,6 millioner eller 4,9 millioner for en leilighet spiller liksom ikke så stor rolle, sier Ek og legger til:

- Hvem kjøper de minste leilighetene? Jo, førstegangskjøpere, enslige eller folk med dårlig råd.

Tidligere i år strammet Finanstilsynet inn bankenes utlånspraksis, slik at et boliglån normalt ikke bør overstige 90 prosent av boligens markedsverdi samtidig som at lån normalt ikke bør overstige tre ganger samlet bruttoinntekt.

- Kan 90-prosentsregelen ha hatt en umiddelbar effekt?

- Jeg tror det er litt tidlig til at vi ser en effekt av det. Men mange investerte jo i små leiligheter som de tenkte å leie ut. Det var ganske stort frem til 2008. Disse ser vi lite til i markedet nå, noe som kan underbygge svakere prisvekst, sier Buraas og legger til:

- De som er i markedet nå, er reelle kjøpere.

Sjekk også våre kalkulatorer:
- Så mye kan du låne
- Lånekalkulator over annuitetslån
- Lånekalkulator over serielån

Strammere utlånspraksis har definitivt stengt døren for elleville boligspekulanter. Og meglerne DN.no har snakket med mener boligmarkedet har normalisert seg. Selv om mange opplever markedet som tregt, har DN.no også mottatt flere henvendelser fra folk som har solgt leiligheten sin på rundt 50 kvadratmeter allerede etter første visningsrunde.

Det underbygges av en overvåkning av utvalgte Finn.no-boliger på rundt 50 kvadratmeter, hvor seks av åtte boliger ble solgt etter første visningsrunde.

- Mange meglere er litt for raske til å karakterisere boligmarkedet. Det finnes mange unntak som bekrefter regelen. Markedet nå er ikke brennhett. Det er et veldig rolig og fornuftig marked. Kjøperne er mer rasjonelle, sier Torbjørn Ek.

Færre investerer
De fleste har nok fått med seg borettslags-boomen som hersket i det norske boligmarkedet kun for noen få år siden, hvor antall borettslagsleiligheter med høy fellesgjeld og lavt innskudd skjøt til værs.

Vis alle stillinger

Blant kjøperne fant man en stor andel boligspekulanter samt kjøpere uten kredittvurdering, noe som blant annet bidro til rekordmange tvangssalg i Norge.

- Mange av disse er borettslagsleiligheter med høy fellesgjeld som det i perioder har vært tungt å selge. Samtidig ser vi at mindre leiligheter som tidligere har vært investeringsobjekter med tanke på utleie ikke har samme investeringsformål som tidligere, sier Buraas.

Les også:
Spår billigere og billigere boliger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.