Når britene nå har stemt for brexit, ønsker EU-toppene å få dem ut så raskt som mulig.

Statsminister David Cameron sa før folkeavstemningen at han ville igangsette utmeldingsprosessen så fort som mulig etter en eventuell brexit. Men etter at brexit var et faktum, sa han fredag - da han kunngjorde at han ville gå av som statsminister i forbindelse med partiets landsmøte i oktober - at han overlater dette til sin etterfølger.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker ser imidlertid ingen grunn til å vente helt til oktober. Til den tyske tv-kanalen ARD sier han at han vil starte forhandlingene umiddelbart.

Men britiske ledere har ikke hastverk med å starte den formelle utmeldingsprosessen, noe som bekymrer EU-grunnleggerne Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg.

Den luxembourgske utenriksministeren Jean Asselborn ber britene unngå «katt og mus»-lek gjennom å utsette prosessen, mens Frankrikes Jean-Marc Ayrault mener David Camerons erstatter som statsminister raskt må på plass for å få prosessen i gang: Vil ha hurtig brexit

Ingen EU-land har tidligere forlatt unionen - derfor er det helt umulig å si når Storbritannia er helt ute av EU, sier NUPI-direktør Ulf Sverdrup til DN.

- Det kan gå fort - eller ta uendelig lang tid. Jeg har hørt eksperter si tre-fire-fem år. Det er mye arbeid å endre et regelverk, en lang og komplisert prosess. Men alle parter er tjent med at man får en avklaring så fort som mulig, sier han.

To år fra artikkel 50 blir erklært

Storbritannia ble tatt opp som EU-medlem i 1973. Nå må Storbritannias forhold til verden tegnes på nytt: Slik splitter brexit England, Storbritannia og Europa

Forhandlingene mellom EU og Storbritannia vil starte så snart Cameron går av til høsten og landet begynner løsrivelsesprosessen i henhold til artikkel 50 i EU-traktaten.

I artikkel 50 heter det at ethvert medlemsland kan gi EUs råd av stats- og regjeringssjefer beskjed om at landet vil melde seg ut. Bare Storbritannia bestemmer når de vil erklære artikkel 50 - ikke EU.

Ulf Sverdrup, professor og direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto:
Ulf Sverdrup, professor og direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: (Foto: Øyvind Elvsborg)
 

Når løsrivelsesprosessen har begynt, har Storbritannia formelt sett to år på å forhandle frem en ny avtale med unionen. Når to år har gått, er landet ute av EU - selv om man ikke skulle ha blitt enige om en avtale.

Men det kan skje før, sier Ulf Sverdrup.

Ett alternativ er at Storbritannia kan velge å raskt melde seg ut av EU, men forbli i EØS. Det er den enkleste - og raskeste - løsningen.

- Da kan man avklare de vesentligste spørsmålene raskere enn to år, så kan man forhandle videre etterhvert, forklarer han.

Vil unngå hard brexit-landing

Heller ikke «leave»-siden i Storbritannia har noe hastverk med å rushe ut av EU. For å unngå en hard brexit-landing vil de bruke tid på å sondere terrenget for å finne ut hvilke avtaler de kan få etter EU-utmeldingen.

NUPI-direktør Ulf Sverdrup tror likevel britene vil unngå å bruke altfor lang tid på å erklære artikkel 50 - både av hensyn til flertallet av den britiske befolkningen som ønsker å forlate EU, og av hensyn til markedsaktørene.

- Brexit har allerede skapt stor uro i markedene, og hvis det tar lang tid å erklære artikkel 50, kan denne usikkerheten vedvare. Det tror jeg britene vil ta hensyn til. Alle parter må nå være imøtekommende og innstilt på å komme frem til nye avtaler så raskt som mulig for å unngå ytterligere markedsuro. Men litt tid kommer det nok til å ta uansett, sier Sverdrup.

 

Les mer på DN.no:

Toppmosjonistenes hjerter er syke: Risikosport d2Plus (DN+)

Bedragersyndromet: De er flinke – men tror suksessen er ufortjent magasinetPlus (Magasinet+)

Her er mastergradene som gir jobb. Og det er en overraskende gruppe som er på lønnstoppen. (DN+)

Bilindustrien holder pusten Bilindustrien holder pusten

Alt avhenger av én ting: – - Det kan gå fort - eller ta uendelig lang tid

Hør Finansredaksjonens brexit-spesial:

Anbefalt av DNtv:

Dette er en slags revolusjon
Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank tror dette kan være en første dominobrikke som faller.
02:46
Publisert:
 

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

Offshore-lønninger og Statoil-kritikk. Konkurransedirektørens bank-bekymring. Og om sannsynligheten for et nytt rentekutt.

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.