Fredag morgen kommer svaret på spørsmålet som en hel finansverden har brukt uker og måneder på å bekymre seg over: Kommer britene til å stemme for en utmeldelse av EU i torsdagens folkeavstemning?
I Europa er sentralbankene i alarmberedskap i tilfelle utfallet fører til kraftig turbulens i markedene.
Kan ramme Norge
Uroen kan også komme til å påvirke finansmarkedene her hjemme, understreker sentralbanksjef Øystein Olsen.
- Dette har Norges Bank som sentralbank beredskap for, sier Olsen på en pressekonferanse i forbindelse med offentliggjøringen av rentebeslutningen torsdag.
Han mener at det er et eventuelt nei til videre medlemsskap, en såkalt brexit, som har skapt størst bekymring for «en vedvarende uro» i markedene.
Helt konkret kan markedsuroen blant annet føre til vanskeligere tilgang på finansiering for norske banker.
- Når og hvis det i perioder oppstår problemer med tilgang til kreditt og ting som påvirker bankenes finansieringsmarkeder er vi rede til å gjøre vår jobb dersom det blir behov for å tilføre bankene likviditet, sier Olsen.
Kriseberedskap i Europa
I forrige uke ble det kjent at Den europeiske sentralbanken ECB og den britiske sentralbanken Bank of England sammen har lagt en kriseplan for å møte eventuell markedsuro.
Ifølge Reuters vil sentralbankene ved behov allerede fredag gå ut med forsikringer om at de gjør «alt som må til» for å sikre at det er tilstrekkelig med likviditet i markedene.
Det vil blant annet innebære at de to sentralbankene vil ha helt åpne linjer for valutabytte, slik at det vil være en ubegrenset mengde euro og pund tilgjengelig for europeiske banker.
Sentralbankene vil for alt i verden unngå å komme i samme siutasjon som under finanskrisen høsten 2008. Da stoppet flyten av kapital mellom bankene fullstendig opp.
Også norske banker fikk problemer, selv om de ikke var direkte involvert i investeringene som førte til krisen. Tilliten mellom internasjonale banker forsvant over natten. Plutselig krevde de skyhøye renter for å låne seg imellom.
Lærte av finanskrisen
Sentralbanksjef Øystein Olsen sier til DN at situasjonen er en helt annen denne gangen og berømmer norske banker for å ha tatt lærdom av krisen for snart åtte år siden.
- Man lærer alltid av erfaringer. Store banker som DNB lærer og tar langt på vei ansvar for dette selv, sier Olsen.
DNB opplyser at banken har redegjort for sine beredskapsplaner overfor Norges Bank.
- Vi er godt forberedt, og kortsiktige svingninger vil ikke påvirke oss i særlig grad, sier sier informasjonsdirektør Even Weserveld i DNB.
Administrerende direktør Snorre Storset i Nordea Norge opplyser via bankens informasjonsavdeling at Nordea har foretatt sikringsposisjoner i både rente-, kreditt- og valutamarkedene. Banken er forberedt på en rekke mulige scenarioer med kombinasjoner av ulike utslag i renter, valuta og kredittspreader.
- Vi har oppbemannet i alle våre land, med ekstra personell, både tradere og kunderådgivere, for å følge bevegelsene i finansmarkedene, opplyser Storset.
- Bedre rustet
Sentralbanksjef Øystein Olsen forteller at Norges Bank har hatt jevnlig kontakt med sentralbanker i andre land, spesielt i Norden, i tiden før den britiske folkeavstemningen.
- Man er bedre rustet nå enn i 2008, selv om det ble håndtert utmerket fra spesielt sentralbankens side den gangen også, sier Olsen.
I dagene og ukene etter Lehman-kollapsen jobbet sentralbanken på høygir. Den tilførte likviditet i markedene og inngikk en kredittavtale med den amerikanske sentralbanken Federal Reserve for å kunne tilføre dollar til norske banker i et marked som hadde tørket mer eller mindre inn. Sentralbanken foreslo og fikk innført det såkalte gullkortet, der bankenes boliglånsobligasjoner kunne bli byttet mot norske statsobligasjoner, som bankene siden brukte til å skaffe kapital i internasjonale finansmarkeder.
Tror ikke på finanskrisetilstander
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener det er liten grunn til å frykte en tilsvarende situasjon nå.
- Det er veldig få som går med en idé om at dette skal bli finanskrisetilstander. Det er det egentlig ikke noe grunn til heller, sier Nordea-økonomen.
Mens frykten for en brexit kom svært tydelig til syne i deler av finansmarkedene i forrige uke, var det kun mindre utslag i penge- og kredittmarkedene, ifølge Nordea-økonomen.
- Dels fordi man vet at sentralbankene står klar med likviditet og dels fordi ECB gjennomfører kvantitative lettelser og kan gå inn og manipulere lange renter. Skulle for eksempel italienske renter stikke avgårde så kan ECB gå inn og kjøpe mer italiensk statsgjeld, sier Olsen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.