Alt er i spill når britene nå skal definere sitt forhold til Europa på nytt.
– Det blir ingen brexit, skriver tankesmia Minervas redaksjonssjef Mariette Christophersen Bøe i Aftenposten tirsdag.
Om hun får helt eller delvis rett, vil trolig ikke være klart før etter flere år med tautrekking og forhandlinger.
– Det er vanskelig å se for seg at man skal ha en stor folkeavstemning og så ikke følge den, sier statsminister Erna Solberg (H) i Brussel om muligheten for å unngå brexit.
– Det var mange temaer som ikke ble dekket gjennom folkeavstemningen, for man vet ikke hva alternativet til medlemskapet er. Men det er nok ikke et argument for å se bort fra hele folkeavstemningen, sier hun.
Nordea Markets tror det er 30 prosents sjanse for at britene forblir i EU. DNB Markets legger til grunn at brexit blir en realitet, trolig fra 1. januar 2019, i sine analyser.
Mange muligheter
Rent juridisk kan de folkevalgte i Parlamentet i London velge å se bort fra avstemningen og vedta at Storbritannia skal forbli i EU. Det er lite sannsynlig, ifølge analytikere.
– Hvis Parlamentet prøver å legge resultatet til side, vil det bli sett på som et stort legitimitetssvik, som vil bli straffet ved neste valg, sier professor John Erik Fossum ved Arena Senter for Europa-forskning.
Noen ny folkeavstemning om EU-tilknytningen er heller ikke trolig.
– Eliten skal ha veldig gode grunner for å gå til folket og si at de tok feil sist, anfører Fossum overfor NTB.
Derimot vil et eventuelt nyvalg kunne utløse en ny brexit-runde.
– Hvis problematikken blir styrende for valgkampen, kan det argumenteres for at man rådfører seg med folket i spørsmålet. På den måten kan man kanskje få en revurdering, sier han.
Det underliggende spørsmålet er hvor lenge folkeavstemningen skal være politisk bindende.
EU-frieri
At EU skulle komme med et forbedret tilbud, har også vært nevnt som en mulig vei for å unngå brexit. Men Fossum sier presset fra andre EU-land som ønsker å reforhandle sine avtaler med EU, vil være en sterk sperre mot noe slikt.
– Det vil åpne alle muligheter for andre EU-skeptiske stater til å melde seg på den prosessen, sier han.
En annen mulighet for å hindre brexit er at Skottland eller Nord-Irland legger ned veto, men det er foreløpig uklart om dette er en reell mulighet.
For øyeblikket er det mest sannsynlig at det blir en eller annen form for brexit. Men hvilken tilknytning britene i så fall får til EU, er høyst uklart.
Den britiske debatten har særlig dreid seg om tre muligheter: En Sveits-løsning, med en rekke mindre fremforhandlede avtaler med EU, en norsk løsning i form av slags EØS-avtale eller en canadisk løsning – en ren frihandelsavtale med EU.
– Jeg tror ikke britene får en sveitsisk løsning. EU er neppe villig til å tilby dem en slik, sier Fossum.
Indre marked
En Canada-løsning gir britene størst grad av selvbestemmelse, men ikke tilgang til EUs indre marked, slik en EØS-avtale vil gi.
– Hvis de vil beholde full tilgang til det indre marked, må de komme inn i en eller annen form for EØS-løsning, sier Fossum.
Tidligere statssekretær Liv Monica Stubholt sier til DN at en EØS-løsning omtales som en «myk brexit» i Storbritannia og er noe EU ønsker fordi det er en forutsigbar pakkeløsning.
Finlands eksstatsminister Alexander Stubb tror britene får en «norsk» EU-avtale og må godta de fire friheter, også fri flyt av arbeidskraft.
Offshore-lønninger og Statoil-kritikk. Konkurransedirektørens bank-bekymring. Og om sannsynligheten for et nytt rentekutt.
Brexit-spesial:
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN+)