– EØS-modellen står for nøyaktig det britiske ut-velgere foraktet: Fri flyt av arbeidsinnvandring, betaling av medlemskontingent og å underkaste seg beslutninger fattet i Brussel, skriver Geelmuyden Kiese (GK) i rapporten.
Kommunikasjonsbyrået beskriver EØS-tilknytning som en kolonimodell:
– Det må være en skjebnens ironi – at verdens største kolonimakt skal underlegge seg Brussel for all lovgiving som angår det indre marked, akkurat slik britene i gamle dager vedtok lover for Amerika, India, Midtøsten og Afrika.
GK slår fast at britiske myndigheters innflytelse i EU i praksis er redusert til utenforlandsstatus over natten.
– Her ligger en stor utfordring for britene, heter det.
Avvises kontant
Om britene vil få en variant av den norske EØS-avtalen, har vært heftig diskutert etter folkeavstemningen.
– Hvis det skulle bli slik at Storbritannia ønsker seg en EØS-avtale, tror jeg EU vil synes det er et greit regime som de kjenner, sier statsminister Erna Solberg (H), som likevel tviler på at det er førstevalget i London.
Det siste bekreftet ut-generalen Nigel Farage fra uavhengighetspartiet UKIP med et høyt og tydelig «nei!» tirsdag.
– Det var ikke det vi stemte for. Vi stemte ikke for å være noen del av dette utdaterte kartellet som kalles det indre marked. Vi stemte for å bli kvitt det, sier han.
Felles regler
Kjernen i EØS-avtalen er at alle landene må forholde seg til samme lover og regler. En slik løsning betyr dermed at britene og EU-landene må respektere hverandres standarder, produkttesting og sertifiseringer.
Felles regler for konkurranse og statsstøtte er en annen bærebjelke i EØS, hvor også fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft er et helt vesentlig element.
Det siste var et hett tema i den britiske valgkampen, hvor utsiden mobiliserte mange velgere på motstand mot arbeidsinnvandring fra andre EU-land.
Men professor John Erik Fossum ved Arena Senter for Europa-forskning sier det slik:
– Hvis de vil beholde full tilgang til det indre marked, må de komme inn i en eller annen form for EØS-løsning.
Tror på EØS-løsning
Flere analytikere konkluderer derfor med at britene i realiteten ikke kommer unna en form for EØS-tilknytning.
Tidligere statssekretær Liv Monica Stubholt sier en EØS-løsning omtales som en «myk brexit» i Storbritannia og er noe EU ønsker fordi det er et ferdig regulert system og en forutsigbar pakkeløsning.
Finlands eksstatsminister Alexander Stubb tror britene får en «norsk» EU-avtale og må godta de fire friheter, også fri flyt av arbeidskraft.
I GKs rapport er EØS-tilknytning bare én av fire modeller som skisseres. De tre øvrige er «sveitserosten», en rekke bilaterale avtaler mellom Storbritannia og EU, en Canada-modell, med én omfattende handelsavtale, og en minimumsmodell som ligner Tyrkias EU-tilknytning. (©NTB) (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.