Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vil gjøre Norge til ett strømrike med lik pris overalt. Men det er en oppskrift på utbygging av nye master, dyre reguleringer eller krise. Han burde ha lært av sommerens monsterdebatt om hardangermaster at velgerne ikke liker master.
Velgerne vil ha klimavennlig politikk uten skjemmende naturinngrep, sikker strømforsyning og fast lavpris på elektrisk kraft. Det går ikke opp, og den beste veien ut er å følge forslagene Bye-utvalget leverte tirsdag. Utvalget har sett på driften av kraftsystemet, og ble ledet av fagdirektør Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Utvalget foreslår det motsatte av å samle Norge til et strømrike, nemlig å dele opp landet i mange flere områder prisen kan variere mellom enn det vi har i dag. Hvis prisområdene blir mindre, vil manglende ubalanser i overføringskapasitet raskere føre til økt pris og dermed redusert etterspørsel.
Forutsetningen er at strømkjøperne vet at prisen er høy når den er høy, og at høy pris slår direkte inn på regningen deres. Det hjelper ikke at folk vet at strømmen er dyrest ved fire-fem-tiden om ettermiddagen, hvis regningen baseres på gjennomsnittspriser slik det er for husholdninger flest.
Men vi har sett at når folk vet at bensinprisen er litt lavere på et tidspunkt av døgnet eller på en bestemt bensinstasjon, så stiller de seg gjerne i kø. Hvis tilstrekkelig mange nøyer seg med et par grader lavere innetemperatur, venter med oppvask og tørketrommel, så er problemet løst. Og uten at det er til stor skade for noen.
Jo raskere både bedrifter og husholdninger reagerer på høye strømpriser, desto sjeldnere vil vi oppleve dem. Det er det som er så fantastisk med å la prisene rasjonere etterspørselen. Det er spesielt viktig i et land hvor vi har så mye imot master.
Bye-utvalget foreslår flere ting som vil gjøre det lettere for husholdningene å reagere på strømprisene. Det viktigste er målere i alle hus og regninger som tar utgangspunkt i priser time for time og ikke bare gjennomsnittspriser. Det er også mulig å tenke seg at husholdninger kan inngå avtaler om et totalforbruk til én pris og betale mer for overforbruk. Eller motsatt, at de kan selge tilbake ved underforbruk.
Hverken Nord Pool eller Norsk Industri, som organiserer de kraftkrevende bedriftene, har sans for forslaget om flere hundre prisområder. Deres viktigste argumentet mot er at dette vil gi mange områder med lite konkurranse. Det er en viktig innvending, men den manglende konkurransen er der allerede.
Statnett lar ikke strømmen gå gjennom ledningene til de brenner opp. Statnett går inn og driver mothandel når kapasiteten blir presset. Det betyr at Statnett betaler strømkjøpere for ikke å kjøpe strøm på de tidspunkter det er nødvendig. Regningen for denne mothandelen belastes alle strømbrukere gjennom økte priser for nettleie. Det vil være bedre om strømkjøperne betaler denne regningen direkte. Da får de også anledning til å unngå den, og dermed blir prisene lavere. Det er jo hele poenget med Byes forslag.
Dermed inngås det allerede handler på de transportsektorene Bye-utvalget vil ha egne priser for. Manglende konkurranse er dermed ikke et argument mot egne prisområder, men tvert imot et allerede eksisterende problem.
Politikerne bør derfor også se på utvalgets liste over tiltak for å bedre konkurransen i det norske el-markedet. I valget mellom lave priser og manglende konkurranse, bør det opplagte valget være lave priser. Med den sittende regjeringen er det dessverre langt fra opplagt.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.