Statsminister David Camerons tale onsdag om Storbritannias forhold til EU ble møtt med begeistring av høyrefløyen i hans eget parti, nervøsitet i London City og hoderysting i de fleste europeiske regjeringskontorer.
Luxembourgs statsminister Jean Claude Juncker sier at Cameron oppfører seg som han har bestilt bord på en italiensk restaurant – og så truer med å knuse inventaret fordi han ikke får servert kinesisk mat.
Norske EU-motstandere er til gjengjeld begeistret over Camerons drøm om et mer markedsliberalt EU. Nei til EUs leder Heming Olaussen ser for seg en ny europeisk samling av nei-landene Sveits, Storbritannia og Norge. Sps Trygve Slagsvold Vedum vil programfeste «tettere samarbeid med Storbritannia om EU- og EØS-spørsmål». Nationen og Klassekampen roser tory-sjefen på lederplass.
Den rødgrønne flørten med britisk høyrepopulisme er tankevekkende. Det større bildet er mer interessant.
Gjeldskrisen har vist behovet for et tettere politisk samarbeid i eurosonen. Samtidig er det åpenbart at ikke alle EU-land vil være med. Det er tvang, ikke lyst, som nå fører EU tettere sammen. Det mest sannsynlige er at unionen i løpet av noen år vil få en ny traktat, som sikrer tettere samarbeid mellom eurolandene, men også sikrer rettigheter til de som står utenfor. Kanskje kan britene påvirke EU til fornuftige reformer av byråkrati og politikkområder som fisk og landbruk.
De er imidlertid svært liten grunn til å tro at Cameron vil klare å sikre unntak for reglene i det indre markedet. Det er enda mindre grunn til å tro at utenforland som Norge skal få slike unntak. Ifølge TV 2 vil EUs pågående evaluering av samarbeidet med Norge konkludere med skarp kritikk, og trusel om straffetiltak hvis Norge ikke hopper når Brussel sier hopp. Parallelt øker EU presset mot Sveits for å få en mer systematisk innføring av EUs direktiver.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener det vil ramme Norge hvis Storbritannia skulle gå ut av unionen. Britene fremmer ofte synspunkter vi støtter. Han kan nok ta det med ro. En slik politisk arbeidsulykke er mulig, men regnes som svært lite sannsynlig.
Det sannsynlige er at Norge i løpet av fire-fem år vil stå overfor et lett reformert EU, og at det i mellomtiden er slått fast at «reservasjonsretten» i EØS-avtalen er en illusjon. Det vil være en nyttig avkl#229.
Les også:
Britiske EU-planer møtt med hoderysting
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.