Partene i Colombia-konflikten har gjort det klart at fristen 23. mars, som de selv har satt for å bli enige om en fredsavtale, kommer til å ryke.
Mandag skulle Kerry møte forhandlere både fra den colombianske regjeringen og, for første gang, representanter for FARC-geriljaen til samtaler i Cubas hovedstad Havanna. Det skjer under president Barack Obamas historiske Cuba-besøk.
Målet er intet mindre enn å få i stand en endelig fredsavtale for Colombia for å få slutt på den over 50 år lange borgerkrigen. Konflikten har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget seks millioner på flukt.
Krangel om våpenhvile
På bakken i Colombia har trefningene så å si stanset opp som følge av FARCs ensidige våpenhvile. En forskningsrapport fra instituttet Cerac konkluderte nylig med at volden har gått ned med 80 prosent siden fredsprosessen ble innledet i Hurdal utenfor Oslo i 2012.
En mindre opprørsgruppe, ELN, har imidlertid ikke sluttet seg til fredsprosessen og fortsetter med spredte angrep.
FARC uttalte nylig at fredsprosessen var fastlåst på grunn av uenighet om en tosidig våpenhvile.
Norge har fungert som tilrettelegger for fredssamtalene.
– Våpenhvile og våpennedleggelse er vanskelige punkter. Ett tema som diskuteres, er hvordan geriljaen skal samles under en våpenhvile, hva som skal skje med våpnene, hva de kan gjøre og i det hele tatt hvilke spilleregler de må følge, sa spesialutsending Dag Nylander til NRK i helgen.
– Udramatisk
Verken partene selv eller forhandlerne ser tilsynelatende noen dramatikk i at avtalefristen ryker.
Colombias president Juan Manuel Santos sa tidligere i mars at han ikke vil undertegne en «dårlig avtale» bare for å overholde fristen. FARCs forhandlingsleder Joaquin Gomez sa seg enig i at det trengs mer tid for å få til en avtale.
– Det er udramatisk at de har behov for noe mer tid for å få på plass en endelig sluttavtale, sier Nylander.
For å sukre pillen for partene har Norge og USA lovet pengestøtte til Colombia i arbeidet med å følge opp en fredsavtale. Med 280 millioner kroner fra USA og 180 millioner fra Norge over tre år er det et mål å gjøre Colombia minefritt innen fem år.
USA har varslet en bistandspakke verdt 3,8 milliarder. Noe skal fortsatt gå til hæren og narkotikabekjempelse, men tyngden av USAs bistand skal brukes til demobilisering av opprørere, humanitær bistand, minerydding og forsoningstiltak.
Blodig konflikt
Den selverklærte marxist-leninistiske bondebevegelsen FARC grep til våpen i 1964 for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet i Colombia. I kampen mot FARC har regjeringshæren fått omfattende militær støtte fra USA og i tillegg knyttet nære bånd til høyreekstreme militsgrupper og dødsskvadroner.
Direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har flere ganger hatt Colombias president Jose Manuel Santos og FARC-leder Timoleon «Timochenko» Jimenez på sin liste over fredspriskandidater.
– De involverte partene har oppnådd noe stort når de nå setter til side tiår med stridigheter i en konflikt hvor begge parter har begått grusomheter, skriver han.
