Ny trend: Sjekker opplysningene i samtliges cv-er

Fullførte du aldri masteroppgaven, er det på tide å innrømme det på cv-en. Denne våren har DNB og en rekke andre offentlige og private aktører innført obligatorisk bakgrunnssjekk av alle som får tilbud om fast jobb. Det gjelder nyansettelser på alle nivåer, og innebærer at vitnemålet ikke lenger er tilstrekkelig. Nå må skole og arbeidsgiver også bekrefte bedriftene dine.

– Det gir en trygghet for oss. De erfaringene vi har, er at de fleste er ryddige og ærlige, men dessverre er det mange som er unøyaktige, sier rekrutteringssjef Glenn Menkin i DNB.

Han forteller om en jobbsøker hos dem som ga inntrykk av å ha en bachelorgrad. Da studiestedet ble kontaktet, viste det seg at han manglet 15 studiepoeng.

– Det triste var at vedkommende hadde fått jobben om han hadde vært ærlig i utgangspunktet. Men det var et tillitsbrudd. Heldigvis opplever vi ikke dette ofte, sier Menkin.

Les også: Søknaden som gir deg drømmejobben

Unngår attester

DNB har satt ut sjekkejobben til firmaet Meditor, som etter noen tøffe år opplever en veldig vekst. Det siste halvåret har det fått flere nye kunder, som Skatte­etaten, Statnett og Adecco. De har nå 15 ansatte i inn- og utland som gjør jobben, og planlegger å ansette ytterligere ti i løpet av 2014.

Konkurrenten Semac har nær doblet omsetningen hvert år siden oppstarten i 2009. Selskapet med ti ansatte har blant annet Telenor på kundelisten, og solgte ifjor tjenester for nesten ti millioner kroner.

– Bakgrunnssjekk handler bare om fakta, og vi velger selv de kontaktene vi skal bruke. Vi bruker ikke de personene kandidaten selv vil at man skal kontakte. Det er ikke relevant. Vi unngår også attester – de er ofte utgitt med en egen agenda, sier Robert Leite, gründer og daglig leder i Meditor.

Både Meditor og Semac oppgir å finne avvik i 25 prosent av de flere tusen tilfellene de sjekker i året.

– Det betyr ikke at kandidaten lyver, men at det er en forskjell på det kandidaten påstår, og det våre kilder kan bekrefte, sier Leite.

Borer i blogger

Å undersøke en jobbsøker krever samtykke, og koster mellom 1000 og 6000 kroner hos disse selskapene, avhengig av hvor mye informasjon som skal hentes ut. Det kan være ganske mye. Hos unge kandidater som ikke har hatt fast, full jobb tidligere, nøyer ikke selskapene seg med å verifisere vitnemål og ringe referanser fra deltidsjobber.

– Vi gjør åpne kildesøk, borer i blogger, på Facebook, Twitter og andre sosiale kanaler for å informere om hvilken profil kandidatene har. Vi forteller aldri kundene våre hvorvidt de skal ansette kandidaten eller ikke, men vi presenterer funn, sier daglig leder Hans Erling Stausland i Semac.

– Så hvis noen har postet et bilde på bloggen sin av noe som ser ut som en joint?

– Så vil sannsynligvis våre kunder få beskjed om det. Men ikke hvis du har et bilde der du står på hendene og drikker øl. Å gjøre litt dumme ting på et ungdomsbilde er vi ikke så opptatt av, sier Stausland.

«Brannbomber og gisler»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– De verste eksemplene deres, er det skremselspropaganda for å få flere kunder?

– Det er klart ytterpunktene er der, og de blir flere og flere. Men når vi avdekker mennesker som har begått seksuelle overgrep, brukt brannbomber, tatt barn som gisler, oppdaget at en broingeniør ikke er ingeniør, er jo det skrekkhistoriene. Når noen ikke blir ansatt etter en sjekk, skjer det som oftest etter en samlet vurdering – at vi har avdekket litt i cv-en, litt i referansene, litt i intervjuet.

Les også:
Pengejakt i smuget
- Vi er i dialog. Dette kommer vi nok til å ta en prat om på mandag
Spår norsk turistboom i Dubai (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.