En sensommerdag i forfjor kom 30 britiske turister gående nedover det stille nabolaget i Ullernåsen over Oslo, en flokk arkitekturhistorikere og bygningsentusiaster på besøk for å få oppleve fremragende norsk arkitektur.

Reisemålet deres – seks gamle terrassehus i enden av gaten – virker kanskje som en utypisk severdighet for dem som vil se hovedstadens fjongeste arkitektur. Og hadde de rettet nesen motsatt vei – mot utsikten over sentrum – ville de kanskje ha skimtet byens fremste arkitektoniske friskuser, operaen og museene, i det fjerne.

– De ble helt satt ut, sier bygningsarkeolog og kulturminnerådgiver Tom Davies (46), som guidet gruppen, om møtet med Øvre Ullern terrasse. 

Foran dem lå et av landets aller første terrassehus, omtalt som årets boligsensasjon i 1963, imponerende dandert i det bratte terrenget: et modernistisk statement i en skråning – med en historie få kjenner til.