«Ledig rom i kollektiv nær marka», sto det på Finn.

Koselige soverom, stor stue og finere enn på bildene, fortalte annonsen – men ikke at det loslitte rommet med linoleumsgulv, i et gammelt internat i Oslo, er et verk av Sverre Fehn, landets mest kjente arkitekt.

Noen dager senere skinner solen over Skådalen skole ved Holmenkollåsen. 

Nede i sentrum har Nasjonalmuseet startet 100-årsmarkeringen for Fehn, men her, mellom de fredede mursteinshusene, er det stille.

Før var det hørselshemmede barn som bodde i disse seks internathusene, varsomt plassert og tilpasset terrenget. Nå har kulturarbeidere, håndverkere og studenter fått flytte inn, og skapt en helt «spesiell boble», sier teaterprodusent Sunniva Fliflet (33), som leier et av husene sammen med syv andre.

Inne lekker rørene, det er fukt og råte – og hvorfor et kulturminne står slik skal vi komme tilbake til – men å få bo i et sjeldent Fehn-hus i et av landets dyreste boligstrøk for noen få tusen i måneden?

– Det er jo litt absurd, sier Fliflet.