Det funkler og glitrer i fasadens knuste labradorstein i de prefabrikkerte betongelementene. Elegansen er suveren, vinklene så kvasse at de kan skjære frostrøyken på Oslofjorden. Den trekantede, mørke bygningskroppen er stilmessig forankret i etterkrigsmodernismens lyseste øyeblikk. 

Endelig kan Oslo – og verden – gjenoppdage Eero Saarinens ambassadebygg fra 1959. Det ble nærmest usynlig da USA-diplomatene stengte seg inne i sitt fort, midt i hjertet av hovedstaden.

Etter at amerikanerne forlot sin ambassade i 2017, har Ivar og sønnen Nick Tollefsens selskap Fredensborg møysommelig transformert bygget. Nå åpner endelig trekanthuset igjen, med serveringssteder, kontorer og en ellevilt dristig, usynlig utvidelse – under hele bygningen.

D2 spør dagens eier, Ivar Tollefsen, om hva det var med dette bygget som gjorde at han ønsket å kjøpe det.

– Det er et enkelt, vakkert og tidløst bygg – rett og slett arkitektur i verdensklasse.

Mesterarkitekten. USA var et av de første landene som etter unionsoppløsningen i 1905 anerkjente Norges selvstendighet. Året etter var den første amerikanske sendemannen på plass. Han leide to rom på Victoria Hotell (som lå der Norges Bank i dag er). Så ble en kummerlig eiendom i Kronprinsens gate tatt i bruk som legasjon frem til 1924. Da ble Villa Otium på Frogner både ambassadørens residens og ambassadens kontor.

På slutten av 1950-tallet ble ingen større diskusjon utløst hvis man erklærte dyp kjærlighet til USA. Amerikanernes innsats i annen verdenskrig var ikke glemt. Og den kalde krigen mot Sovjetunionens kommunisme var en brennhet affære.

Amerikanerne åpnet sin nye ambassade i Oslo i 1959. Begivenheten ble omtalt i nær sagt alle landets aviser, fra Nordlys, Fjordabladet og Teledølen til Innherreds Folkeblad og Verdalingen. Eero Saarinen tegnet USA-ambassaden i Oslo som et vennlig og tilsynelatende vidåpent bygg, nærmest et kulturhus hos en alliert lillebror over there.