Hva hun er lei av hva bærekraft angår? Ida Pernille Hatlebrekke (29) svarer kjapt:

– Selve ordet.

Likevel er det bærekraft hun jobber med, utrettelig vil mange si. Sånn har det vært i mange år. Først som sjef for Folk Oslo, en møteplass for bærekraftige prosjekter, nå som bærekraftsjef i Looping, et selskap som driver med gjenbruksplast for industrien. Og jammen har hun også havnet på DNs liste over unge ledestjerner på … bærekraft.

– Nå rødmer jeg, sier hun, da vi ringer og forteller nyheten.

– Det synes jeg er en fantastisk inspirerende kåring. 

en perfekt sirkel. Litt senere besøker vi Hatlebrekke på småbruket der hun bor i Sande i Vestfold og Telemark, et over gjennomsnittet idyllisk hjemmekontor: utsikt til to gressende islandshester, en rød låve og bølgende åkere. Egentlig er hun byjente fra Bergen, vokst opp med en alenemor som lærte henne verdien av å være engasjert, og bygge noe eget.

– Hun er sexolog, fysioterapeut og spesialist i kvinnehelse, med eget selskap, som hele livet har jobbet for å hjelpe kvinner med bekkenbunnsplager, forteller Hatlebrekke om moren, og ser utover åkrene, forteller at det er pastinakk. 

Småbruket hun og kjæresten bor på tilhører svigerforeldrene, som har en økologisk gård i nærheten. Å bo på gård har inspirert henne i arbeidet for hjertesaken gjenbruk, og sirkulærøkonomi. 

 Jordbruket, i hvert fall et økologisk et, er nemlig et premieeksempel på hvordan ressurser kan sirkuleres. Kua spiser gress, produserer melk og gjødsel som gir næring til nye vekster som igjen kan mate både mennesker og dyr. For eksempel. 

– Det handler om å holde ressursene våre i kretsløp, ikke produsere nye råmaterialer, men produsere ting som varer lenger, og kan gjenbrukes. Minst mulig skal bli til avfall, forklarer Hatlebrekke.

Som bærekraftsjef i Looping, som tilbyr gjenbrukbar plast til byggebransjen, er hun blitt en forkjemper for sirkulærøkonomi – et annet begrep som kastes mye rundt for tiden.

– Bygg og anlegg står bak 20 prosent av plastforbruket i Europa, forteller Hatlebrekke, som mener regjeringen har vært alt for tilbakelente når det gjelder å få fart på sirkulærøkonomien. 

Panting av flasker har vi fått til, men på veldig mange områder er det ikke lønnsomt å få ressursene til å trives i en sirkel. Bruk og kast og lag noe nytt er fremdeles regelen.

Nå har EU laget en ambisiøs plan på sirkulærøkonomi, med blant annet krav om hvor lenge produkter skal vare. Norge må ikke henge bakpå, mener Hatlebrekke.

– Det må bli mer lønnsomt å velge sirkulære løsninger – og dyrere å sette jomfruelige produkter til markedet.

preller av. Hatlebrekke er glad for at regjeringen, endelig, har varslet en nasjonal handlingsplan for bærekraft. Vi har en lang vei å gå. 

– Norge er på forbrukstoppen i Europa, vi har et forbrukersamfunn som har gått av hengslene sier Hatlebrekke. 

Og vi flyr som gale, før korona var det i hvert fall sånn: Nordmenn flyr dobbelt så mye som andre europeere. 

– Det er spinnvilt, sier Hatlebrekke, som tror at koronakrisen kan lede til noe bra også, røske opp i noen dårlige vaner, få fart i grønn industri – og sirkulærøkonomien. 

For eksempel. Til tross for motstanden mot ordet «bærekraft» ser Hatlebrekke en endring nå. Både næringslivet og forbrukere begynner å ta bærekraft mer på alvor, ser hun. Grønnvaskingen preller av.

hellig fjell. I Kambodsja ligger et vakkert fjell, som regnes som hellig. Men en dag kom kinesere og kjøpte fjellet, bygget resort og kasino på toppen, og en motorvei som førte opp dit. For en ung Hatlebrekke på utveksling i Kambodsja, i forbindelse med en bachelor, ble opplevelsen av fjellet en aha-opplevelse: kapitalismens og globaliseringens bakside.

– «Ok, så dette er hva forbrukersamfunnet vårt skaper. Men til hvilken pris?» tenkte jeg, forteller Hatlebrekke, som også så kvinner stuet sammen på lasteplan, som kyr, på vei til tekstilfabrikkene og underbetalte, farlige jobber.

Utvekslingsoppholdet i Kambodsja var en del av en bachelor i internasjonal utvikling og politikk, som hun tok på Northeastern University i Boston. Tilbake i Oslo, begynte hun å jobbe i kommunikasjonsbyrået Trigger, og ble etter hvert med på å opprette et nytt selskap: Folk Oslo, der hun var daglig leder og medeier. De så på det som en sandkasse, de skulle eksperimentere frem nye, bærekraftige løsninger.

– Det handlet om å skape en arena for utradisjonelt samarbeid, forteller Hatlebrekke. 

Ildsjeler, eksperter og politikere skulle møtes, Fortum, Oslo kommune og Accenture DNB var med.

– Vi gjorde alt fra en hackaton om lungekreft, til å jobbe frem en sirkulærtjeneste for vaskemaskiner.

Samtidig skulle Folk Oslo være et coworking space – og tjene penger. Det siste viste seg å være vanskelig. Hatlebrekke jobbet en periode «sykt mye», før Folk Oslo til slutt måtte melde oppbud i desember i fjor.

– Jeg hadde ingen praksis rundt personlig bærekraft på den tiden, jeg gikk på en kjempesmell. Jeg husker lite fra den perioden, forteller Hatlebrekke. 

Likevel var erfaringene fra Folk Oslo viktige for henne, og hun er stolt av at det var et uformelt sted med mening, og håper det dukker opp lignende møteplasser.

– Men det har også åpnet øynene mine for at du må ha balanse, når du har et passion project. Det er så lett å tømme seg, du vil det så mye.

For så kommer du til et punkt det ikke går lenger, og dette tror Hatlebrekke er en utfordring for unge som jobber med noe de er lidenskapelig opptatt av: Skillet mellom privat og jobb blir visket ut, man er konstant på. Alt haster alltid.

– Jeg har flere bekjente som har vært sykmeldte, som skammer seg for å fortelle det, sier Hatlebrekke som mener bærekraft også må gjelde i privatlivet. 

Eller ansvarlighet, som hun liker å kalle det.

kiting for livet. Hun jobber fremdeles mye, men passer på å traske opp på et fjell i helgene, eller dra ut på en vidde, eller et hav, å kite med kjæresten. Det gjør underverker, forteller Hatlebrekke, å komme i kontakt med naturkreftene og bli minnet på at vi lever i deres nåde.

– Det er masse krefter i en kite, du må ha helt fokus på det du gjør. Det har tvunget meg til å få en ny form for ro – selv med disse aktivitetene som skaper masse adrenalin.

– Kommer du til å jobbe med noen annet enn bærekraft i fremtiden?

– Nei, sier Hatlebrekke på direkten. 

Selv om hun tror det tar en stund før hun vil starte et eget selskap igjen.

– Men jeg må jobbe med noe som betyr noe for meg.