Festivalen som ikke ligner noe annet

Det starter slik livet gjør for oss alle: ut av en mørk tunnel. Viken er blitt Vestland, vinduene dugger og klumper av snø og is slår mot kupeen som rasende insekter.

– Har du ikke sett værmeldingen?

Konduktøren gløtter ned på den tynne dunjakken.

– I går var det 20 meter sikt her. Nå er det verre. Jeg ville bare si fra, så du ikke blåser over ende.

Til Finse kommer livet med toget. Fire ganger om dagen, den ene vognlasten etter den andre dumper byfolket ut i den arktiske villmarken. Dørene trekkes sakte til side, åpenbarer det polarforsker sir Ernest Shackleton kalte «et ideelt Sydpollandskap» – et Antarktis i miniatyr.

Ute på perrongen, som en utstøtt keiserpingvin: Snøen kommer ikke bare sidelengs, med nedenifra og kiler seg inn under buksebenene. Vinden røsker tak i øyenlokkene, trekker dem bakover og eksponerer tårekanalene. Toget brøyter videre mot kysten, mens vi navigerer over perrongen i vestlig retning. Der er en rød dør, og over den et skilt: Hotel Finse 1222.

– Du er jo kliss våt allerede, lyder en myk og varm stemme i døråpningen.

Synnøve Strømsvåg (43) er arkeolog og på sitt lykkeligste når hun graver frem gamle skatter på Orknøyene utenfor Skottland. Som leder i den norske delen av eksklusive The Explorers Club – grunnlagt i 1905 med formål om å forene oppdagelsesreisende og fremme arbeidet med utforskning og oppdagelser – hvis medlemmer inkluderer Elon Musk, Børge Ousland og tre amerikanske presidenter, er hun med på å arrangere den årlige, internasjonale eventyrfestivalen, Expedition Finse. 

Hotel 1222 er fullsatt av polfarere, klatrere, seilere og ville ideer. Her må det være mulig å egle seg inn på en ekspedisjon, kanskje bli den første journalisten i Norge med medlemskap i The Explorers Club.

– Hvis du ikke finner noen å dra på eventyr med denne helgen, sier Strømsvåg. 

– Så tror jeg aldri du kommer til å bli eventyrer.

Endurance. Alt var bedre i gamle dager. Verdenskartet var fullt av hvite flekker klare for å fylles ut. 

I 1914 hadde ingen besteget Mount Everest, vært på månen, eller gått Norge på langs. Men Fridtjof Nansen hadde krysset Grønlandsisen, Amundsen hadde nådd Sydpolen og Finse var blitt et treningslaboratorium for høytsvevende sjeler. 

Den britiske polarforskeren Ernest Shackleton ankom Hotel 1222 som 40-åring, en tidlig vårdag 1914. Det var ingen midtlivskrise som førte ham hit. Han ville bli den første til å krysse Antarktis fra hav til hav via polpunktet. På Finse skulle han trene hunder og mannskap, teste propelldrevne sleder og det som angivelig var verdens første tunneltelt.

I et brev til hotelldirektør Klem takket han 14. mai for oppholdet. Et par måneder senere satte han kursen mot Antarktis i det sandefjordbyggede skipet «Endurance». 

Ekspedisjonen skulle gå aldeles galt.

– Kjenner man ikke det vanvittige dramaet som fulgte, har man egentlig ingenting på Finse å gjøre, sier Strømsvåg i den nye hotellobbyen, designet av Snøhetta.

– Det er utrolig å tenke på alle som har vært her.

Det oransje interiøret gjør noe med kroppstemperaturen. På veggene henger landets største samling Anders Beer Wilse-bilder. Det ærverdige hotellet har dyrket historien: «The Explorers Hotel Since 1909». Og etter innsjekking kommer Strømsvåg med helgens første og beste tips:

– Du må snakke med Lars.

Hvis du vil ut på eventyr, skal du visstnok starte hos polfarer og eventyrer Lars Ebbesen (69) – mannen bak flere av de største norske polare bragdene, og den første til å gå hele Spitsbergen fra nord til sør.

– Lars fikser alt, alle som vil gjøre noe nytt og stort, pleier å gå til Lars.