Da bildeserien fra Grytviken i Syd-Georgia ble oversendt redaktørene av boken «80 millioner bilder», skrev arkivaren et følgeskriv der han ba om forståelse for at hvalfangerne var et produkt av sin tid.
Han kunne spart seg bryet.
- Bildene fra Grytviken viser det estetiske i det makabre, sier redaktør Jonas Ekeberg.
Selvfølgelig måtte det en vaskeekte hvalfanger til for å forene de to dimensjonene.
Theodor Andersson arbeidet ni år i Sørishavet. Hans amatørfotografering var svært systematisk og dekket alle aspekter av hvalfangsten - en aktivitet som innledet en økonomisk storhetstid for Norge.
Sentralt i arbeid og dagligliv stod flenserne, kraftkarer som skilte spekket fra kjøttet på hvalen. At oppgaven krevde sin mann viser bildene fra Grytviken, hvor jeger og bytte tilsynelatende har byttet rolle - med flenseren sittende inne i bardehvalens buk.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Cirka 1854: Tidsmaskinen |
1889: Billedkunstneren |
1890-1893: Øyet som ser |
1883: Nordstjernen |
Cirka 1910: Møte med nøden |
1917: Arbeidere, foren eder |
1925: Hundre års kjedsomhet |
Cirka 1942: Skampletten |
1941-1942: Nasjonal samling |
1934-1956: Tingenes tilstand |
1956-1966: Elektrosjokk |
1958: Fæst på Folkets hus |
1955 &1959: Å hoppe etter Armstrong |
1976-1988: Norge, mitt Norge |
2003: Historiens slutt |