Min feministiske oppvåkning var rørende typisk: Jeg var 16, leste «Det annet kjønn», forsto med kroppen at den beskrev noe sant. Et halvt liv senere er feminismen for lengst blitt redusert til et slags markedsføringsgrep, og behovet for å identifisere meg som feminist har minket i takt med salget av «Big Uterus Energy»-aktige t-skjorter.

Bare å si det høyt føles klamt. «Feminisme, hehe!» svarer jeg når en bekjent samfunnsøkonom på den lokale espressobaren lurer på hva jeg skriver om. Jeg spør om han har noen innspill, og han svarer: «Ja, det er jo ikke noen tvil om at det er gutter som har det verst om dagen.»

«Feminism är ut», slår den svenske kulturpodkasten «En varg söker sin pod» ganske enkelt fast i trendspaningsepisoden for 2024. De spår en fremtid der portvokterne er borte, og ingenting lenger er problematisk. En slags lovløs sexisme, ledet an av kvinner selv. «I’m scared», avslutter de.

Jenteland. Femininiteten har derimot aldri hatt bedre vilkår. 2023 var året verden kledde seg i rosa for å gå på kino, motebildet har vært preget av rosetter og ballerinasko, og på Tiktok ble årets store trend såkalt coquette: barnlig jentekultur. Rosa silkebånd knyttet rundt sylteagurker og fjernkontroller.