Vi er inne i måneden for de entusiastiske skippertak og de raske nederlag. I år er det særlig ett nyttårsløfte som stikker seg ut, mellom de vanlige om edruskap, styrketrening og periodisk faste: Absolutt alle jeg snakker med, skal være mindre på smarttelefonen i 2024.

Nettavisene er fulle av oppskrifter på hvordan du skal kutte ned på skjermbruken. The Guardian feirer 2024 med en egen «Reclaim your brain»-satsing, og jeg melder meg frimodig på «Reclaim your brain»-nyhetsbrevet, uten å ville dvele ved hvor mye ekstra skjermtid enda et nyhetsbrev kan påføre meg.

At jeg trenger dette nyttårsløftet, det er nok hevet over tvil. En venninne forteller at hun er oppe i fire skjermtimer om dagen, nå må hun jammen skjerpe seg! Jeg sier «haha, oioi», og det oppstår en pussig stillhet da hun skjønner at jeg prøver å skjule hvor lite sjokkert jeg er. 

Jeg, som hisser meg opp over at ungdommen snart ikke har konsentrasjonsevne igjen til å lese setninger på mer enn tre ord, vokter min egen skjermtid som en svart og skamfull hemmelighet. Men jeg vil jo ikke se tilbake på livet om noen år og erkjenne at en tredjedel av det gikk med til bloopers fra «The Office» og «Am I The Asshole»-tråder.