Hva betyr tilgivelse for deg? 

– Det er et sårt tema …

Kronprinsesse Mette-Marit prøver å finne de riktige ordene. Starter setningen flere ganger. Hendene er foldet i fanget, det blonde håret er dandert, og holder fasongen uansett hvor mye hun beveger på hodet. 

– For det første tror jeg man må begynne med å tilgi seg selv, sier hun. 

Stemmen skjelver litt. Hun flakker med blikket. 

– Det er kanskje det viktigste vi kan gjøre. For alle feilene vi har gjort i livet. Og det blir jo mange, etter hvert. 

Hun ser ut av vinduet i biblioteket på Skaugum. 

– Er du en tilgivende person?

– Absolutt. Er du gal? Jeg holder ikke fast på ting.

Hun begynner å le. 

– Jeg legger ting veldig godt fra meg. Jeg går videre. Jeg har ikke tid til å bære så mye gammelt med meg.

Det store bildet. Vi venter på kronprinsessen i en av stuene på Skaugum i Asker, den Arnstein Arneberg-tegnede villaen der alle Norges kronprinspar har bodd siden kronprins Olav og kronprinsesse Märtha flyttet inn i 1932. 

På veggen henger Andy Warhols portrett av dronning Sonja fra 1982. Vannet blir servert i glass med det nåværende kronprinsparets monogram, ingen av sofaene ser ut som om de er blitt møtt av noens bakdel. 

Så kommer hun ned trappen, i hvit kjole med rosa blomster og hudfargede, høye hæler med rød såle. Sammen med en stylist, en make-upartist, og et medlem av Slottets kommunikasjonsavdeling. 

På vei til biblioteket, hvor intervjuet skal gjøres, følger en piké-kledd mann etter, bevæpnet med peislighter. Tenner telys hver gang vi entrer en ny stue. 

Hun har ikke så mange mennesker rundt seg til vanlig, forsikrer hun om. Det er ikke så ofte hun gjør disse intervjuene. 

Men nå skal hun tross alt fylle 50.

– Når du blir 50, skjønner du faktisk at livet ikke er uendelig, sier hun.

– Men det er noe veldig godt med denne alderen også. Det er en trygghet. Jeg er mye mindre opptatt av hva folk tenker om meg. Det er andre ting som er viktigere nå.

– Hva er det?

– De helt nære tingene. Jeg er ikke så opptatt av å være ute i verden, de store sammenhengene og det store bildet. Å redde verden. Det viktigste i jobben min nå er å være en god mor.

Også har hun begynt å veve, blitt en «skikkelig vevkjerring». Men det kommer vi tilbake til.