I den «fordrukne dikter Ibsens» italienske fotspor

– Hva spiste han, egentlig?

– Hva har det med saken å gjøre?

– Alt som kan knyttes til en døgnrytme har vel på et vis med denne saken å gjøre.

Vi var ankommet Roma og hadde, som seg hør og bør når man skal traske i Henrik Ibsens fotspor, som vi jo skulle, strenet direkte til Spansketrappen. Det var i dette området Ibsen oppholdt seg den første tiden i Italia, blant annet på Caffé Grecco, og han bodde i en periode også i en leilighet i like i nærheten, i Via Francesco Crispi 55, det som i dag huser Cecil Hotel – hvor vi også hadde sjekket inn for en natt.

Vi hadde en ettermiddagsavtale i Skandinavisk Forening i bydelen Trastevere, hvor Ibsen i sin tid søkte seg, men var ute i god tid. Det var dessuten lunsjtid, og vi fant oss et kafébord i skyggen av en parasoll.

– Det er litt sparsomt med opplysninger rundt hva Ibsen faktisk spiste mens han oppholdt seg her nede. Men han var åpenbart glad i «fisk og dejlige poteter». I et brev han en gang sendte fra innlandsbyen Dresden etter at han senere flyttet til Tyskland, forsøkte han desperat å få tak i fersk fisk. Uer. Eller rødfisk, som han kalte det. Han skrev til en venn i Trøndelag og ba ham innstendig om å sende fisken nedover med skip til Hamburg.