Røff Guide til Trondhjemsveien

Trondheimsveien skjer, sier redaktøren. Det får vi nå se på. Trondheimsveien går faktisk til Trondheim, i motsetning til Bergensveien, som ender ved en bom oppe i Nordmarka.

Det er snålt å skrive reisebrev hjemmefra. Jeg er født ved Trondheimsveien (daværende Aker sykehus), og har hatt adresse to steder her. Første gang jeg innså at døden kan ramme alle, ikke bare folk som var ferdiglevd, var da en klassekamerat ble kjørt i hjel på Trondheimsveien. Katten min ble påkjørt på Trondheimsveien for to somre siden (han greide seg). Konsentrerer jeg meg, kan jeg faktisk høre suset fra veien på arbeidsrommet mitt.

En gang i tiden sto de store bryggeriene for viktig samfunnsbyggende virksomhet. Slik har det seg at nedre del av Trondheimsveien dekkes av det enorme Schous-kvartalet, etablert fra 1873. Bryggeriet ble nedlagt i 1981, og i dag har det meste av kulturproduksjon flyttet inn i de tidligere lokalene. Og selvsagt serveringssteder. Både Trondheimsveien og Grünerløkka starter her.

Nederst i Trondheimsveien 2 ligger Trattoria Popolare. Dagens pastarett til 189 kroner er alltid veldig bra. Interiøret er så London som det er mulig å få det i Oslo.

Men nå er det sommer og veldig travelt på Trattorias uteservering, som må være den mest støyende fortausrestauranten i hele Norge. Her går buss og trikk i tre retninger, det er en viktig taxiholdeplass like ved, ambulanser går frem og tilbake til Legevakten med og uten sirener, en og annen politibil. Stedet oser av inner city funk.

– Det er dessverre spiseplikt, sier servitrisen da jeg gribber et tomannsbord.

Klokken er 15.40.

– No problem. Jeg spiser det du har.

– Men det er vaktskifte nå, så kjøkkenet er stengt til kl. 16.

– Sånn å forstå.