– Jeg synes det er kleint å stikke seg frem, sier Hulda Holtvedt (21).

Sittende i stortingskantinen med den store kåpen på, forteller Grønn Ungdoms talsperson at hun er introvert – og at demonstrasjonstog ikke er for henne. Eller, hun er jo med av og til, men synes det er flaut å skrike ute i offentligheten. Hun er ikke en sånn «radikal aktivist», forteller hun.

– Det er viktig å stå der med bannere og rope slagord, men vi må ha folk som tar sakene med inn i politikken, forklarer Holtvedt.

Så da gjorde hun det. Hun er tredje vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Stortinget, i tillegg sitter hun i bystyret i Oslo – og er altså talsperson i ungdomspartiet. Politiker på heltid, og ofte mer enn det. Derfor har hun slettes ikke tid, forteller hun, til å gjøre alt perfekt og grønt i måten hun lever på.

– Jeg er dårlig med alt som har med miljøvern i hverdagen og menskopp og sånn. Det er bra at folk gjør grønne valg i hverdagen, men det viktigste klimatiltaket man kan gjøre, er å stemme på partier som gjør det mulig at den biffelskende og flyelskende faren din gjør gode klimavalg.

floppen. Bæng, bæng, bæng, ferdig. Sånn argumenterer hun, dundrer inn poengene tydelig, uten å tvære dem ut. Hun har noe utpreget no bullshit-aktig over seg, er kjent og fryktet som en dreven, grønn debattant – som 20-åring.

Nå er hun kåret til en av DNs ledestjerner, blant annet fordi hun viser at de virkelig unge kan gjøre det bra som politikere – med bærekraft og klima på agendaen. Holtvedt er den yngste som noensinne har fungert som parlamentarisk leder for et parti i Norge, og selv om hun er tredje vara, har sykdom og karantener ført til mange dager på Stortingets talerstol denne våren.

– Du ser veldig trygg ut der du står på den talerstolen?

Hun ser spørrende ut.

– Ja, men jeg  er  jo ikke trygg i den rollen, sier Holtvedt. 

Likevel, eller derfor, kunne hun tenke seg å komme inn som fast representant på Stortinget – selv om hun i sin første tale kalte regjeringens klimapolitikk «en flopp», og fikk påpakning fra stortingspresidenten.

– Ja, jeg får lyst til å være her mer. Eller: Jeg får et veldig behov for å mestre det. Når jeg ser voksenpolitikere som er gode forhandlere og snakker uten manus, får jeg en sterk trang til å klare det, sier Holtvedt.

– Særlig fordi jeg er uenig med dem.

helt vanlig. «Voksenpolitiker». Det er tydeligvis ikke det Holtvedt identifiserer seg som. Selv om hun nå faktisk er blitt voksen, har hun vært med i MDG siden hun var 13 år, og har slipt argumentene sine lenge. 

Da var MDG et litt rufsete miniparti med alternativt preg, som gikk under kategorien «andre» på meningsmålingene. Holtvedt har prøvd å dra partiet i en vanligere retning, forteller hun, sånn at det ikke støter fra seg noen på feil grunnlag: Klima er ingen særinteresse for aktivister, eller en luksus, mener hun. Generasjonen hennes er vokst opp med dårlige nyheter om klima, en snikende og alltid tilstedeværende trussel.

– MDG prioriterer klima høyest, og det er derfor jeg er her. Det er ikke som ett av 10.000 felt man er litt opptatt av, sier hun.

Ved skolevalgene i fjor ble MDG det tredje største partiet i landet, og i Oslo det nest største. Sånn sett er det blitt et vanlig parti – for ungdom, i hvert fall. Før valget fartet Holtvedt land og strand rundt i skoledebattene, tydelig i prioriteringene. Er MDG for gratis skolemat? Klima er viktigere, svarte Holtvedt.

Selv kaller hun seg også vanlig – men med nerdete tendenser. Hva de består i? Harry Potter, sier Holtvedt spørrende, svarer gjerne sparsomt på personlige spørsmål.

– Og jeg går veldig inn i ting.

Som i klimapolitikk: Hun graver seg ned. Men Holtvedt har også egenskapen å komme seg opp igjen, i debatter tenker hun ofte at hun skal overbevise en venn.

– Klimapolitikk blir fort veldig teknisk, sier Holtvedt, som prøver å holde seg unna disse delene i debatter. 

– Når man skal vinne en debatt, hjelper det dessuten å ha rett, sier Holtvedt, med et lite smil.

unik sjanse. Holtvedt forteller hun er stolt av at MDG var med på Stortingets første kriseforlik etter koronautbruddet tidligere i vår.

– Korona viser at når politikere jobber på tvers av skillelinjer, finnes mye politisk vilje og dugnadsånd, sier Holtvedt.

– Dette er en unik sjanse, vi kommer ikke til å få sjansen til å pumpe så mye penger inn i økonomien igjen. Det er masse vi kan gjøre nå som er bra for klimaet. 

Hun nevner bunnfast havvind, og knipser.

– Vi kunne subsidiert det i stedet for oljeleting. Og vi trenger karbonfangst.

– Det finnes mange typer næringsliv som ikke fyller havet med dritt, og atmosfæren med gasser.

Hun reagerer på at lederen i Høyres programkomité Linda Helleland nylig uttalte til Aftenposten at vi etter epidemien ikke lenger har «luksusen» å la vern og miljø gå foran vekst. Hun mente arbeidsplasser må gå foran.

– Det er ikke noe nytt at de mener klimatiltak er en luksus. Men det blir lettere for dem å fremføre det budskapet nå, sier Holtvedt.

– Klimakrisen blir ikke mindre reell selv om vi står i en annen krise.

litt snurt. Selv om hun på ingen måte vil underspille koronakrisen, innrømmer hun:

– Jeg er misunnelig på alvoret den har fått. Klimakrisen må også behandles som en krise, sier hun. 

Klimaproblemet føles fremdeles abstrakt, tror hun.

– Det er interessant når vi vet at klimakrisen også kommer til å rive bort livsgrunnlaget til veldig mange mennesker, sier Holtvedt.

I årevis er hun blitt fortalt at det er flott at hun engasjerer seg, men at det er naivt å tro at folk for eksempel vil slutte å fly på jobbmøter – og heller ta en videokonferanse.

– Tiltak som vi har kjempet for er mulig. Man kan bli litt snurt, nesten, sier Holtvedt.

Hun håper de over 50 nå vil gi litt solidaritet tilbake til unge folk som kommer til å kjenne klimaendringene på kroppen.

– Hvis du er ung nå, holder du deg hjemme og dropper russetiden. Du klapper ikke den 60 år gamle faren din med diabetes på hodet og sier «flott at du engasjerer deg, men det er urealistisk for meg å droppe russetiden».

forpliktelsen. Holtvedt er for at Norge bør melde seg inn i EU – og er på dette punktet en del av et mindretall i partiet. 

– Ja, det var en lang prosess, det er ikke en del av pakken du kjøper når du melder deg inn i MDG, sier Holtvedt. 

Hun mener EU er viktig for en sterk klimapolitikk, for å håndtere flyktningstrømmer og personvern, og gjøre noe med de store selskapene som ikke betaler skatt – saker Norge ikke kan «deale» med alene.

Holtvedt er fornøyd med at hun allerede har vært lenge i politikken, og hatt muligheten til å tenke mye frem og tilbake på hva hun mener. Det betyr ikke at hun ikke blir lei av og til: De lange møtene, alle papirene, de tekniske sakene. Og i stortingssalen: Mange menn som tar ordet og snakker skikkelig lenge.

– Men det er jo ingenting som alltid er gøy, sier Holtvedt.

Hun føler forpliktelsen.

Det er koronastille på Stortinget, vi møter ikke mange, men en dresskledd Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier hei i trappen.

– Jeg er ganske introvert, og sjenert, og ikke så out there sosialt.

– Går det an å kombinere det med politikk?

– Ja, det gjør det, fordi du trenger ikke å være sosial i debatt, sier Holtvedt.

– Du må klare å ta ordet.