Noen ganger våkner Daniel Elhomsi (29) opp midt på natten, badet i svette. Da har han drømt om barn som drukner i Middelhavet, virkelige bilder fra hans egen flukt fra Tyrkia til Hellas.

– Jeg så dem ligge i vannet og skrike, men vi kunne ikke gjøre noe. Vi var redde for at den greske kystvakten skulle senke båten vår dersom vi forsøkte å hjelpe.

De fleste av oss kjenner kanskje disse scenene best gjennom tv-ruten. Overfylte båter, desperate mennesker, og hav så langt øyet kan se. Etter at han nådde Hellas, forteller Elhomsi, brukte han 21 dager på å komme seg til Norge. Mye av reisen foregikk til fots.

– Jeg var veldig, veldig deprimert da jeg kom til hit. Jeg klarer nesten ikke å beskrive det engang, hvor mørkt og pessimistisk synet mitt på verden var, sier Elhomsi.

– Hvordan klarte du å komme deg ut av det?

– Jeg kunne jo ikke gi opp, for jeg har ikke råd til å gi opp. Jeg har familie i Syria som er helt avhengige av at jeg klarer meg. Så fikk jeg etter hvert oppholdstillatelse og begynte å jobbe.

noahs ark. 29-åringen kommer opprinnelig fra Syria, fra kystbyen Tartus. Han flyktet i 2010, mens den syriske borgerkrigen – som startet et år senere – ulmet stadig mer truende. Siden den gang har han ikke reist tilbake. Han bor i en kjellerleilighet i et hus på Oslos vestkant. Over ham bor en familie på fire, med barn og foreldre.

– Jeg liker meg så godt her, forteller han.

På det lille kjøkkenet er benkene fylt opp med melposer, egg, kakeformer og bakeboller. Over mikrobølgeovnen henger et skilt, hvor det står «What I love most about my home is who I share it with».

– Ofte lar jeg bare døren stå åpen så barna kan komme ned, de lurer alltid på om jeg baker noe godt som de kan ta med seg opp, favoritten deres er San Sebastian. Jeg baker så mye til dem at faren i huset måtte be meg om å roe ned litt, de har kjøleskapet fullt av kaker, sier han og smiler.

Elhomsi driver cateringselskapet Noahs Ark, som blant annet har det norske kongehuset, FN Norge og Oslo kommune på kundelisten. Rettene er fra Midtøsten, og Elhomsi ble nominert til Matprisen 2019 i kategorien Årets kokk. Han har fem ansatte, fire av dem fra Syria og Irak. Navnet har han tatt fra bakeriet og restauranten faren drev i Syria. I 2013 ble faren drept, og restauranten lagt ned.

– Jeg har laget mat hele livet, først på kjøkkenet med mamma og senere hos pappa. Det som er så fint med å lage mat, er følelsen av å mette noen, å gi noen det du har å gi.

Han har vært mye sulten. Første stopp på fluktruten ut av Syria var Dubai, hvor Elhomsi bodde i fem år. I lange perioder var han arbeidsledig og spiste mat fra søppelkasser, forteller han.

 – Det er vel kanskje derfor jeg er så opptatt av å lage mat til folk nå, og å sørge for at vi ikke kaster vekk noe. 

Alle rester fra Noahs Ark gis bort, enten til hjemløse eller til Refstad transittmottak.

– Jeg ville tømt kjøleskapet mitt og gitt bort det siste jeg har i fryseren hvis noen fortalte meg at de sultet. Spesielt nå, under koronakrisen, er det mange som sulter i Syria. Jeg prøver så godt jeg kan å sende penger, for de får ikke lov til å gå ut og jobbe selv. De menneskene som ikke kjenner noen som har flyktet, og ikke kan få sendt penger til seg …

Han pauser litt.

– Jeg vet ikke hvordan det skal gå med dem.

Akkurat nå metter han 35 munner i hjembyen, hvor moren og brødrene hans fremdeles bor.

gir tilbake. Det kan virke som om det ikke finnes grenser for Elhomsis gavmildhet.

En ferie til Paris endte etter at han brukte opp alle pengene sine på å lage mat til flyktninger og migranter i teltbyer – senere fortsatte han å reise jevnlig til Frankrike for å donere varme måltider. Under koronakrisen kjører han middager til venner, bekjente og ukjente som trenger det.

– Det har slått meg flere ganger at Daniel vil bidra så mye for andre, mens han til tider har trengt så mye hjelp selv, sier Aiman Shaqura (38). 

Shaqura driver Charge, en inkubator for flyktninger og migranter med gründerideer. Han møtte Elhomsi gjennom arbeidet sitt i Charge. 

– Daniel drives av å skape glede blant mennesker, og gjøre seg selv og familien stolt, mener Shaqura. 

Og i fjor hadde Elhomsi endelig samlet opp nok penger til å gjenåpne Noahs Ark i Syria. Han ringte brødrene sine, og ba dem finne kokker som kunne drive restauranten igjen. Mange av de ansatte er internt fordrevne.

– Åpningsdagen var fantastisk. Hele byen kom for å spise middag, forteller han.

Han forteller at givergleden hans våknet i Dubai. Pengeløs, sulten og fortvilet, ringte Elhomsi noen nordmenn han kjente, frivillige studenter han hadde møtt gjennom arbeidet deres med flyktninger.

– Folk hjalp meg. De hjalp meg å komme til Norge, de fikset papirer, og når jeg først kom hit og ikke kunne jobbe, sørget de for at jeg hadde mat å spise og tak over hodet.

Han viser frem et bilde på telefonen sin, hvor Elhomsi og to norske kompiser sitter rundt et bord på McDonald's og smiler.

– Dette er fra den første dagen min i Norge. De tok meg med ut fra Råde asylmottak i en time for å spise middag.

Venner og frivillige organisasjoner har vært helt essensielt for å lykkes i Norge, forteller han.

– Da jeg startet Noahs Ark og begynte å tjene mine egne penger, sa jeg til alle dem som hadde hjulpet meg at de kunne slappe av. «Det er min tur nå. La meg lage mat til deg.»