– Jeg så det jo komme. Det nytter ikke å dvele ved det. Nå retter jeg blikket inn mot OL neste år. Jeg må satse på at situasjonen er sånn noenlunde tilbake til normalen igjen da.

I sommer skulle Martin Helseth (26) deltatt i sitt aller første OL for å ro dobbeltfirer sammen med Olaf Tufte, Erik Solbakken og Oscar Helvig. Den drømmen satte koronapandemien en effektiv stopper for. I stedet har han fått mye tid til å trene og dyrke andre hobbyer det seneste halvåret. For roeren har også en annen stor lidenskap: fridykking og søppelrydding.

Det som begynte med jakten på fiskemiddag med harpun, tok fort en ny og mer miljøvennlig vending. 

– Da jeg så hvor mye dritt som lå på havbunnen, bestemte jeg meg for å ta opp kampen mot marin forsøpling. De siste årene har jeg gradvis fått på meg «plastbrillene», som betyr at jeg for alvor har lagt merke til hvor alvorlig forsøplingsproblemet er i og rundt innsjøer, elver og hav, sier han.

Etter en kjapp treningsøkt i singlesculler på et blikkstille Årungen, har han kjørt den korte veien til Svestad på Nesodden, og nå har 26-åringen trukket i tykk våtdrakt denne solfylte og varme sensommerdagen. Mens svømmeføttene står i loddrett posisjon over vannoverflaten, fridykker han flere meter rett ned i dypet. Dessverre er det langt mer enn levende liv der nede.

– Her har jeg dykket mange ganger og hentet opp enorme mengder avfall. Det tar liksom aldri slutt, sier han da han kommer opp igjen, og peker i retning en dekk-kirkegård han oppdaget for lenge siden.

– Jeg aner ikke hvor lenge de dekkene har ligget der på bunnen eller hvorfor de er dumpet, men flere av dem er altfor tunge til at jeg klarer å hale dem i land på egen hånd. Sånt er ganske frustrerende!

fridykking som restitusjon. Martin Helseth trener totalt 25–30 timer i uken: roing, sykling, løping, ski og styrke på Toppidrettssenteret. Fridykkingen brukes som restitusjon fra toppidrettslivet.

– Jeg tror det er viktig å ha andre ting å tenke på enn toppidrett. For meg, som har vokst opp i havgapet i Ålesund, er fridykking en helt naturlig hobby. Jeg var 11 år da jeg tok det første kurset. Når jeg i tillegg kan bruke hobbyen min til å bidra til å redde miljøet, er jo det en vinn-vinn-situasjon, sier han.

Nå er 26-åringen nesten like ofte under vann som over vann, og jammen går det ikke sport i fridykkingen også: For å gjøre veien inn mot OL i Tokyo 2021 litt lettere økonomisk, og for å motiveres ytterligere til å renske havet og kystlinjen for avfall, startet Martin Helseth en digital innsamlingsaksjon via Spleis. 

For hver tikroning som doneres til prosjektet, har 26-åringen dykket ned og plukket opp en kilo avfall. Siden spleisen startet i april har han og dykkekompiser hentet opp over fem tonn søppel fra havet, alt fra ledninger, rør, gamle teiner, bildekk, møbler, fiskekroker, hvitevarer og ja, alt mulig rart som folk har kvittet seg med på svært lite miljøvennlig vis.

– Alt veies, fotograferes og dokumenteres. Mye finner vi på strandrydding, annet må vi under overflaten for å oppdage, sier Helseth, som også har laget seg en «regel» for egen fridykking.

– I utgangspunktet var målet rett og slett undervannsjakt, men å gå ut og skyte fisk i det som tidvis ser ut som en søppeldynge, ga en bismak. Derfor innførte jeg en regel for meg selv om at hver gang jeg er ute og jakter, skal jeg plukke med meg minst like mye søppel som fisk tilbake på land. Andelen søppel i forhold til fisk har bare økt den siste tiden, og jeg kan i det minste se en forskjell der jeg har vært, sier han.

Ifølge 26-åringen er det umulig å forestille seg hvor mye søppel som ligger på havbunnen og langs kystlinjen. Selv blir han oppgitt når han har gått på søppeljakt i vannkanten i flere dager, og en uke etterpå ser det like ille ut.

– Da er det lett å gi opp, men det må vi ikke. For alt hjelper, sier han.

dagens fangst. Med voldsom kraft forsøker Martin Helseth å lempe et svært dekk på rundt 60 kilo opp på bryggen ved Svestad. Han klarer det nesten, men ender opp med å få hjelp av et par andre sterke dykkere på land. Dekket er fullt av alger og har trolig ligget på bunnen i mange år.

– Jeg så minst 15 dekk der nede, det vil ta lang tid å få dem opp. Noen av dem er gigantiske, sier Helseth, som nå har heist seg opp på land og står dryppende på bryggekanten. 

Han triller dekket bort til det andre avfallet han har hentet opp de siste par timene: En svær rusten kabel, gamle tau, fiskekroker og et par dekk.

– Tipper dette er sånn cirka 100 kilo til sammen, anslår Helseth, som blir lei seg av å se fiskekroker i haugen.

– Det er nemlig fiskeforbud her, så dette er kjipt. 

– Er dette en helt normal fangst på et par timers søppeldykk?

– Ja, det vil jeg si. Det tar jo aldri slutt, så det er bare å fortsette. Heldigvis har jeg også klart å inspirere andre til å plukke søppel ved kysten og i havet, vi er ganske mange som holder på med dette nå – og det trengs.

– Hva er det meste du har plukket på én dag?

– En annen dag jeg var akkurat på dette stedet klarte jeg å hente opp mellom 300 og 400 kilo, det er vel rekorden så langt. 

ser frem mot em. Det har vært en lang sommer med mye fridykking, og det er ikke slutt ennå. Men nå begynner roeren å lengte etter samlinger, konkurranser og fullt kjør på den fronten igjen.

– Det er lenge til neste sommers OL, så nå bygger jeg opp et godt grunnlag for å gjøre det bra i Tokyo. Målet er medalje. Forhåpentlig får jeg testet formen om ikke altfor lenge, siden det er EM i oktober. Jeg krysser fingrene for at det mesterskapet vil gå som planlagt. Men i disse koronatider vet man jo aldri hva som skjer.