G
A
tekst Emilie Gamst
foto Sigurd Fandango
Ledestjerner
Programleder Gisle Agledahl var så ivrig etter å snakke med sine meningsmotstandere, at han ikke skjønte at de hadde lyst til å drepe ham.
Dokumentert effekt
– Det er en generell bekymring der ute for hva all denne tiden foran skjermer gjør med oss. Men jeg hadde ikke hatt halvparten av vennene mine, hvis det ikke var for internett. Og hele den siste dokumentaren vår består jo av folk fra Instagram!
Gisle Agledahl (29) tilhører den nye generasjonen dokumentarjournalister, som finner nesten alle kilder via sosiale medier – og som får unge til å åpne seg i hopetall.
– Tilgangen er på et vis uendelig. Tenk at jeg kommer i kontakt med folk som har begått overgrep, med psykopatiske trekk, unge alkoholikere … De vanskeligste samtalene er de mest spennende også, og de er litt lettere å ta bak et tastatur. På godt og vondt, riktignok, det ser man i kommentarfeltene.
Gisle Agledahl
Programleder og dokumentarjournalist
Født i 1990 i Larvik.
Har ledet og laget dokumentarer for NRK og Amnesty, deriblant «Jævla homo», «Tyrkia uten grenser», «F-ordet» og nye «Innafor». Ledet nylig en «Innafor»-dokumentar om grensen mellom sex og overgrep.
Juryens begrunnelse
I rollen som programleder, påvirker og journalist har Agledahl gjennom flere tv-serier rettet oppmerksomheten mot blant annet homofiles situasjon, og på menneskerettighetsbrudd. Agledahl har vist hvordan man kan kombinere det å dytte verden i en mer omtenksom og inkluderende retning, med det å skape god underholdning.
Muligheter. – Vi lever i en ekstremt spennende tid hvor unge blir eksponert for så mange kloke tanker, fortellinger og skjebner. Det er vanskelig å ikke la seg berøre, sier programleder Gisle Agledahl.
LES OGSÅ:
Ahmed Hassan: Sysselmannen på Grønland
dokumenterer. «Jævla homo», «Tyrkia uten filter», «F-Ordet», «Avkledd», «Line redder verden». Alle er dokumentarer Agledahl enten har vært programleder for eller jobbet med de seneste årene. Listen begynner å bli lang, det samme gjør bredden i tema. Homofiles rettigheter, feminisme, klima, og menneskerettighetsbrudd føyer seg inn i rekken.
Det ferskeste han har vært med på kom nylig ut i NRKs nettspiller, en «Innafor»-dokumentar om hvor grensen går mellom sex og overgrep.
– Det møtet mellom Elsa og overgriperen hennes er det vanskeligste opptaket jeg har gjort. Han representerte for meg alle de som har gjort venninnene mine vondt. Samtidig fikk jeg mye omsorg for den 20 år gamle gutten som har gjort sitt livs feil. Jeg var livredd for å ikke gjøre en god nok jobb. Jeg var med på å utsette dem for en situasjon som ikke var lett for dem å være i.
Til tross for at Agledahl stort sett jobber med temaer de fleste ikke anser som særlig lystige, er han tilsynelatende selv en evig solstråle. På en fargerik Instagram-profil full av smilende selfier promoterer han samtidig sine litt mer alvorstunge serier. Kommentarene under bildene veksler fra «Du har så søt munn!» til «Viktig tema, gleder meg til å se!».
Smart, men altruistisk. Martin Skadal er, kanskje til forskjell fra mer etablerte klimaforkjempere, inspirert av bloggere og influensere. – Jeg har lyst til å være like smart i måten jeg jobber på, men at arbeidet jeg putter ut er altruistisk, sier han.
Bekymret. – Vi er jo ikke der vi skal være ennå. Det er litt skumle krefter som ulmer. Eller, ikke ulmer. Jeg vil si flammene er ganske store noen steder, sier Gisle Agledahl.
Jeg kan nesten ikke tro at noen kan ville krysse noen andres grenser, jeg tror så veldig på at folk vil hverandre vel
Gisle Agledal – programleder og dokumentarjournalist
Jeg kan nesten ikke tro at noen kan ville krysse noen andres grenser, jeg tror så veldig på at folk vil hverandre vel
Gisle Agledal – programleder og dokumentarjournalist
Jeg kan nesten ikke tro at noen kan ville krysse noen andres grenser, jeg tror så veldig på at folk vil hverandre vel
Gisle Agledal – programleder og dokumentarjournalist
ungkampen. – Livet kan jo være så gøy og så fint og så fantastisk, hvis alle bare tilrettelegger lite grann for at flere kan ha det sånn! Jeg har generelt en veldig stor tro på menneskeheten, men tenker at det kommer mye i veien for oss, som bremser fremgangen litt.
Den troen håper han flere kan få, gjennom dokumentarene. Og strategien er klar for hvordan han skal nå målgruppen mediene nå kappes om: de unge.
– Undersøkelser viser at unge i dag først og fremst ønsker seg innhold de kan slappe av med. At det føles som det er så mye man må gjøre, liksom. Da vil ikke jeg gi dem enda en ting de føler de må jobbe for å følge med på, enda en byrde.
Nå er Agledahl kåret til en av D2s ledestjerner for å klare å kombinere det å lage god underholdning med å dytte verden videre. Akkurat hvordan han klarer det, har han ikke noe svar på. Kanskje har han fått drahjelp fra uventet hold.
– Jeg har fått høre at jeg er ganske naiv, eller i det minste at det er noe naivt over tilnærmingen min til ting. Som i arbeidet med den siste dokumentaren om overgrep; jeg kan nesten ikke tro at noen kan ville krysse noen andres grenser, jeg tror så veldig på at folk vil hverandre vel. Kanskje det gjør det lettere for noen å åpne seg for meg.
– Noen tenker nok at den naive greien er et bevisst grep. Og det skulle jeg egentlig noen ganger ønske at det var.
naturlig fiende. I arbeidet med dokumentarserien «Jævla homo» var Agledahl utrettelig i sitt forsøk på å komme i kontakt med en homofiendtlig bevegelse. At han selv er homofil var intet hinder i hans øyne.
– Altså, de driver og trener kampsport inni skogen og forbereder seg på krig, liksom. Jeg hadde så lyst til å intervjue dem og være med på en sånn øvelse. Og jeg prøvde såååå lenge å få kontakt med dem.
Utallige telefoner ble tatt og meldinger sendt, men uten hell. Vendepunktet ble da en annen kilde, en ekstremismeforsker, fikk høre om Agledahls forsøk på å nå gruppen.
– Han forklarte at jeg er en naturlig fiende for dem. Jeg hadde rett og slett satt meg selv i livsfare. Så det endte med at jeg måtte skifte nummer, og få hemmelig adresse og gå i dekning. Og da hadde jeg ringt og mast på dem lenge. Herregud. Men jeg har ledd godt av det jeg, altså.
Opplevelsen gjorde likevel ikke Agledahl mindre giret på å lage dokumentar. Han mener sjangeren har et stort uforløst potensial på sosiale medier. At det ligger mange muligheter i interaktivitet som bare venter på å bli utforsket.
– Men til syvende og sist handler det om å skape en verden hvor alle har både et verdig og LOL liv. Dit må vi komme oss!
* Jurymedlem Line Elvsåshagen har ikke vært med i juryens diskusjoner rundt Gisle Agledahl.
Fem kjappe
Når får du lyst til å gi opp?
– Ofte! Cirka hver gang jeg leser nyheter, det står jo dårlig til om dagen.
Hva er du mest stolt over å ha fått til så langt?
– At det finnes noen der ute som står tryggere i seg selv på grunn av meg, enten det er 14- eller 40-åringer. Jeg vet selv at veien dit kan være lang.
Hvem er ditt viktigste forbilde?
– Det er mye godt i mange som jeg prøver å lære av og ta etter, fra det normbrytende ved Sophie Elise til hvordan mamma ser muligheter uansett hvor mørk en situasjon er.
Hva snakker vi for lite om, og hva snakker vi for mye om?
– Selv snakker jeg litt for mye om overgrep og litt for lite om gøyale ting nå om dagen, men for de fleste er det kanskje motsatt.
Hva er det din generasjon har skjønt, som de over 50 kanskje ikke har fått med seg?
– At bærekraft er en nødvendighet, og ikke et overskuddsprosjekt.
D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».
Ledestjerner 2020
Øvrige
Ledestjerner
D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
* Kan fylle 30 i 2020
Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.
Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.
Bendik Walderhaug
Matredderen
Daniel Elhoumsi
Kokken som vil gi deg alt han har
Hulda Holtvedt
Misunnelig på alvoret koronakrisen har fått
Ida Hatlebrekke
Bærekraftsjefen som er lei av «bærekraft»
Niels Nielsen
Huset med det rare i
Solveig Engebretsen
Korona-jegeren
Ingrid Bergtun
Fra hobby til lobby
Sigrun Stenseth
Vil bryte ned tabuer om kvinnekroppen
Cecilie Kjeldsberg
Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv
Kjølv Egeland
– Hvis det går skikkelig galt, er det totalt game over
Marte Olsen
Opphengt i grønne saker
Ahmed Hassan
Syssel-mannen på Grønland
Sunniva Høiskar
Hun vil beskytte forfulgte studenter
Ella Fyhn
Hun tok Metoo-oppgjøret inn i skolegården
Mats Grimsæth
Livredderen
Kjell-Christian Krohn Dahle
Den unge mannen og havet
Silje Skjelsvik
Gründerens masterplan
Ida Frisch
Ut i naturen
Helleik Syse
Ga opp oljedrømmen for å gi Norge en grønnere fremtid
Gisle Agledahl
Ugbad Musti
Mustis kamp mot tabuer