– Bare 50 prosent av verdens kvinner har en jobb. 50 prosent! Det er jo helt utrolig, ikke sant?

Cecilie Kjeldsberg (28) var 16 år da hun begynte å brenne for likestilling. Men jenta, som hadde vokst opp i turnhallen og konkurrert på internasjonalt nivå i mange år, ville ikke bli politiker.

Lederegenskaper hadde hun imidlertid. Hun likte å ta initiativ, likte å spille andre gode – og hadde mange baller i luften samtidig. Det var da hun studerte global ernæring innenfor bistand i London at gløden ble tent i henne.

– Før jeg startet på studiet hadde jeg gjort leksen min og lest meg opp på kvinners rettigheter innenfor jordbruk. Dette vil jeg lære mer om, tenkte jeg. Da mentoren min satte meg i kontakt med en organisasjon i Nepal som jobbet for kvinners rettigheter i jordbruket, følte jeg umiddelbart at temaet engasjerte meg, sier Kjeldsberg.

Hun forteller at hun bodde nesten et år i Nepal, og så at kvinnene ikke tjente penger på grønnsakene sine, selv om de jobbet knallhardt. For en som er fra Norge var det rart å se kvinner ha så liten innflytelse over sin egen jobb og inntekt.

– Var det noe jeg kunne gjøre for å endre på det?

Den tanken ble starten på Cecilie Kjeldsbergs gründerbedrift Better Living Projects, som driver et sysenter i landsbyen Sujata i Bodhgaya i India, og som sysselsetter 15 lokale kvinner trent opp til å sy. Virksomheten startet i 2018, og nå syr kvinnene etiske og bærekraftige bærenett og forklær som selges både lokalt og til det norske bedriftsmarkedet.

I tillegg har den 28 år gamle gründeren startet et samarbeid med en indisk kvinne som driver en liten syfabrikk i Sør-Dehli med flere kvinnelige ansatte. Her sys mer tekniske produkter, blant annet arbeidsuniformer.

brobygger. – Tanken bak prosjektet mitt har hele tiden vært å skape arbeidsplasser for kvinner med lave ferdigheter, kvinner som kan læres opp til å sy, som får gode rettigheter på arbeidsplassen, mottar den lønnen de fortjener og som også kan ha kontroll over sin egen inntekt privat, noe som fører til at disse indiske kvinnene får en ny og mer respektert rolle i egen familie, forklarer Cecilie Kjeldsberg.

Hun har selv vært på besøk flere ganger i India, og har sett med egne øyne at arbeidet hennes gir resultater. Virksomhetene drives lokalt, men Kjeldsberg har full tiltro til sine samarbeidspartnere i øst.

– Vi har alle hørt om håpløse arbeidsforhold ved store tekstilfabrikker i Asia, med barnearbeid, underbetalte kvinner og arbeidsdager på opp mot 16 timer. Ja, dessverre er det slik mange steder. Men jeg synes det er ekstremt viktig å få frem at det er mange eiere og ledere som faktisk tar veldig godt vare på sine ansatte også.

Hun forteller at målet er å knytte kontakter og samarbeide med flere slike små fabrikkeiere – å hjelpe flere arbeidsledige kvinner ut i arbeid og sørge for at de har gode arbeidsforhold.

– Min jobb er å være en brobygger, sier Kjeldsberg.

kaffe-slekt. Det lokale teamet var allerede svært motivert til å bygge et sysenter for kvinner før Cecilie Kjeldsberg kom inn i bildet, forklarer hun, men de hadde hverken midler eller en forretningspartner. Sommeren 2018 gjennomførte de en suksessfull folkefinansierings-kampanje, hvor de samlet inn 650.000 kroner. Midlene ble brukt til å etablere sysenteret, sette opp produksjonen og ansette kvinnene høsten 2018.

– Noen uker etter oppstart var bærenettene i produksjon og klare for salg på det norske markedet. Og innen jul 2019, hadde jeg solgt over 3000 bærenett til 26 virksomheter i Norge. Nå er vi klare for å ta imot både store og små bestillinger fra virksomheter, forteller gründeren.

Det var ingen selvfølge at Cecilie Kjeldsberg skulle bli opptatt av kvinners rettigheter i tekstilbransjen i utviklingsland. Etternavnet lyder sikkert kjent for mange, og ja da: Det er slekten hennes som står bak Kjeldsberg kaffe, selv er hun sjette generasjon. Men faren jobbet i it-bransjen, moren var hjemmeværende med barn og Cecilie Kjeldsberg ble aldri ledet i noen bestemt retning karrieremessig.

– Jeg husker jeg fikk høre at «du er jo så flink med barn, du er så omsorgsfull. Du burde jobbe i barnehage». Ok, så prøvde jeg å jobbe i barnehage, men det var ikke noe for meg. Jeg lurer på om de hadde sett på mine egenskaper som «omsorgsfulle» dersom jeg var en gutt …

Kjeldsberg oppdaget tidlig at hun hadde en gründerånd i seg, og likte å få delegert ansvar som leder. Hun ble oppfordret hjemmefra til å finne sin egen karrierevei, og det mener hun uansett at man må våge for å få til noe – å følge sine egne interesser og finne sin egen vei.

– Nå har jeg virkelig funnet det jeg brenner for: At kvinner skal ha egen jobb og innflytelse, jobbe under gode forhold, ha en stemme på jobb og ikke minst ha en posisjon i sitt eget hjem. Altfor mange kvinner rundt omkring i verden i dag er avhengig av andre for å forsørge seg selv, fortsetter Kjeldsberg.

storkontrakt på gang. Cecilie Kjeldsberg forteller historien om Suleka, en ung indisk kvinne som fikk syopplæring og jobb på sysenteret i India etter å ha gått arbeidsledig i lang tid.

– Et og et halvt år senere fremstår Suleka som en helt annerledes person. Hun var så sjenert og innesluttet, hun sa ingenting og ble heller ikke hørt hjemme hos sin egen familie. I dag kan hun ikke fått snakket nok om hvilke meninger og drømmer hun har. Hun tror på seg selv og har også fått en helt annen rolle blant sine nærmeste. Nå lytter de til henne. Slike historier fra virkeligheten inspirerer meg enormt til bare å fortsette med det jeg driver med, for jeg ser jo at det nytter, sier Kjeldsberg entusiastisk.

Ukentlig har hun telefonkontakt med sysenteret sitt og samarbeidsfabrikken i Delhi, og midt i perioden preget av korona er gründeren i ferd med å lande sin største kontrakt med en bedrift i Norge så langt. En kontrakt som dreier seg om flere tusen produkter.

– Jeg er så utrolig spent! Jeg driver Better Living Projects alene fra Norge, men er avhengig av mitt lille samarbeidsteam med frilansere her hjemme. Skal du lykkes som gründer, må du være god til å spørre om hjelp – og det er jeg. Og så er du nødt til å motivere deg selv, ha tro på at du klarer ting. For ting skjærer seg, gang på gang, og det er skikkelig skummelt, men det er en del av gamet, og jeg er blitt flinkere til å takle det. For til syvende og sist løser det seg jo alltid!