– Det begynte med at Helene skulle ta en angrepille, sier Sigrun Stenseth (27).

Vi sitter på balkongen hennes i Oslo sentrum, på en dag som er så varm at Stenseth priser seg lykkelig for at det lille uteområdet byr på litt skygge. Nå forteller hun om hvordan podkasten «Femihelse», som Stenseth driver med makker Helene Svabø, ble til.

– Helene og jeg var kolleger da hun i romjulen for noen år siden tok en angrepille, og ble sittende og lese på pakningsvedlegget. Så forsto hun at hun egentlig ikke ante hvordan angrepillen faktisk funket, fortsetter Stenseth. 

Stenseth og Svabø spurte kollegene, som var samlet rundt et lunsjbord, om å rekke opp hånden hvis de hadde tatt en angrepille før. Flere rakk opp hånden. Så ba de kollegene om å rekke opp hånden hvis de visste hvordan angrepillen funket.

– Og det var det jo ingen som gjorde. Det var der samtalen om kvinnehelsen startet for oss. Og jo mer vi forsto hva vi ikke visste, jo mer forbløffet ble vi over hvor kunnskapsnivået til de fleste kvinner er når det kommer til egen helse. 

Stenseth forteller at hun gjennom podkastarbeidet har oppdaget hvor lite oppmerksomhet som er rettet mot kvinner helse. 

– Det er provoserende, sier hun. 

handler om likestilling. Podkasten har eksistert siden 2018. Kommunikasjonsarbeiderne Sigrun Stenseth og Helene Svabø går i studio med eksperter, for å spørre om alt de, og lytterne, lurer på. Hvordan fungerer en menskopp? Hvordan behandler man smerter i underlivet? Og hvor vanlig er det å få rifter under fødselen?

Målet er å spre kunnskap om kvinnehelse og tabubelagte emner.

– I begynnelsen var vi frustrerte over alt vi ikke hadde lært i seksualundervisning, men det er blitt større nå. Det handler om forskning på kvinnehelse, det handler om prioriteringer i samfunnet. Det handler om likestilling! Vi vet generelt mye mer om menns helse enn om kvinnehelse, sier Stenseth.

Hun kommer fra Groruddalen i Oslo, og har studert pr og kommunikasjon i Volda, en utdannelse hun startet på fordi hun ville ha samme type jobb som karakteren Samantha Jones i HBO-serien «Sex og singelliv». Nå er Stenseth ansatt som innholdsrådgiver i kommunikasjonsbyrået Trigger.

– I et historisk perspektiv kan vi si at vi vet ekstremt mye mer om kvinnehelse i dag enn vi gjorde. Men fortsatt vet vi ikke nok, og som privatpersoner så har vi ikke et naturlig språk til å snakke om kvinnehelse, og det er kanskje noe av det tristeste.

Det er en gjenganger i Stenseths arbeid med kvinnehelse – at vi snakker for lite om det. I venninnegjenger, på skolen, i mediene, med familien. Høsten 2019 ga Stenseth og Svabø ut boken «Femihelse», som inneholder 20 forskjellige temaer om kvinnehelse.

Der fikk unge kvinner skrive dikt, paroler og tekster om kroppen, og ekspertene svarte på spørsmål om pubertet, seksualitet, og overgangsalder, for å nevne noe.

– Å snakke om kvinnehelse kan føre til at vi føler oss mindre alene. Normalisering av samtalen fører forhåpentlig også til et økt politisk press på mer og bedre forskning på kvinnehelse, sier Stenseth.

øvelse gjør mester.

«Mensen, mensen, mensen!»

«Woho! Favoritt-temaet vårt, eller? Nei, utflod er vel egentlig favoritt-temaet vårt!»

«Ja, enig».

«Utflod vinner over mensen. Det er litt mer spennende, på en måte».

Slik åpner Stenseth og Svabø podkastepisoden om menskopper. Det er typisk for «Femihelse» – lettbente, nysgjerrige vertinner, som skamløst spør ekspertene om alt de lurer på.

– Det er øvelse som gjør at vi snakker så fritt, det var ikke noe som falt oss like naturlig i starten. Man får fort lyst til å gjemme oss bak et medisinsk språk – vulva, vagina og sånt. Men det bestemte vi oss raskt for å droppe, sier Stenseth.

I podkasten heter det gjerne underlivet eller tissen. Stenseth forteller at hun selv har følt på skam ved å snakke om kropp og helse.

– Vi bestemte oss tidlig for at vi ikke skulle la oss diktere av det, og bare stille ekspertene alle de «dumme» spørsmålene som popper opp i hodene våre. Det er viktigere at informasjonen kommer ut på en forståelig måte, enn at vi sier alt «riktig», forteller hun.

alt som går bra. For noen uker siden gikk Sigrun Stenseth gjennom en stor forandring – hun ble mamma for første gang. Og det har gått overraskende bra, forteller Stenseth, til tross for at lille Eva hver dag må bæres opp og ned fem etasjer uten heis, med bleiebag på slep.

– Heldigvis har jeg jo ni måneders øvelse i å bære henne inne i magen, sier hun og smiler.

Datteren kom to uker over tiden, og måtte til slutt «tvinges ut med makt». Stenseth forteller at hun ikke var forberedt på hvor psykisk tungt det var å gå gravid i ni måneder.

– Jeg følte meg så annerledes, jeg var sliten og orket ikke å gjøre noen av de tingene jeg har pleid å gjøre. Jeg kjente på et mørke som jeg ikke har kjent på før.

Under fødselen følte hun seg trygg – hun visste hva kroppen gikk igjennom, hvilke komplikasjoner som kunne oppstå, og hva hun kunne forvente av norsk helsevesen.

– Den tryggheten håper jeg på at flere vil føle på fremover, jo flinkere vi blir til å snakke om kvinnehelse. Det er viktig at vi snakker om alt som ikke er bra, men jeg tror også at vi bør dele de historiene hvor ting faktisk ordner seg. For det gjør det jo, som regel.

x