– Jeg prøver å la meg inspirere av minnet om min mormor og morfar, og deres generasjon, de som vokste opp med en potetlapp og grønnsakshage utenfor huset sitt. De hadde mye større respekt for mat enn vi har.

Bendik Walderhaug (29) er selverklært matredder, salgssjef i selskapet Too Good To Go, samboer og nybakt førstegangspappa. Iført mosegrønn snowboardhjelm og to papirposer dinglende på sykkelrattet, svinger han kjapt inn i hagen foran familiens leilighet på Hasle i Oslo. Det er lunsjtid, noe som normalt betyr at han kan gjøre et varp på byens hoteller ved å kjøpe en «forundringspose» med rester fra morgenens frokostbuffet og ha til lunsj.

Koronaviruset har skapt noen hindringer de seneste månedene, i og med at en rekke hoteller og restauranter holder stengt, men bakerier, matbutikker og bensinstasjoner er åpne som normalt. Alle avslutter dagen med matsvinn.

matlat. – At det kastes så mye mat er egentlig ingen sin feil. Alle forholder seg jo til holdbarhetsdatoer – og det skal man også ofte gjøre. Men matsvinnet er et symptom på overflodssamfunnet vi lever i. Vi blir litt late og kjøper heller ny mat enn å være kreative med restene vi har i kjøleskapet, sier Walderhaug.

I Norge kastes det årlig rundt 390.000 tonn mat, ifølge Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Matbransjen står for en tredjedel av dette, men forbrukerne kaster mest; hver åttende handlepose, tilsvarende 42,6 kilo årlig, går rett i søppelet. 

«en slags quick fix». Som salgssjef i selskapet Too Good To Go, som samarbeider med butikker, hoteller og serveringssteder for å kaste mindre mat, jobber 29-åringen mot matsvinn på heltid. Han har «alltid» vært opptatt av bærekraft og miljø, og har gjennom Miljøpartiet De Grønne også vært innom politikken. Jobben i Too Good To Go føltes nærmest som et kall.

– Det er noe helt spesielt ulogisk i at en tredjedel av maten som produseres globalt, aldri blir spist. Samtidig sulter 800 millioner mennesker, og vi legger beslag på større og større naturarealer til matproduksjon. Å få bukt med matsvinnet slo meg derfor som en slags  quick fix  på mange av våre aller største problemer, sier Walderhaug.

Kollega Annika Asté bekrefter at Walderhaug hater å kaste ting. Særlig mat. Hun kaller ham «helgrønn», og sier han ikke bare er en rollemodell, men også har en helt egen evne til å få folk med seg.

dugnadsinnsats.  Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, trekker frem at Bendik Walderhaug lever som han preker, noe som er viktig for troverdigheten. Selv sier han at han ser på det han driver med som en dugnadsinnsats for miljøet. Men det hender det butter imot.

– Jeg er ikke perfekt, jeg heller. Også jeg kan synes det er kjipt å varme opp middagsrester dagen derpå og i stedet lage noe nytt, sier han. 

– Vi yngre kan blant annet planlegge innkjøp bedre og tenke mer kreativt rundt hva vi kan lage ut av det vi allerede har i kjøleskapet. Egentlig er det jo uendelige muligheter!

– Hvilke bekymringer og håp har du for miljøet i årene fremover?

– Det er lett å bli frustrert i øyeblikket når man ser hvilken retning utviklingen går i på mange områder. Men hever du blikket, skjer det grønne skiftet raskere enn vi hadde trodd. Bare den utviklingen at det nå sitter bærekraftssjefer i enhver ledergruppe i store selskaper som har en tydelig stemme, gjør det lettere å bli positiv med tanke på fremtiden. Det grønne skiftet kommer, og forhåpentlig med næringslivet som en drivende faktor. Jeg er sikker på at bærekraft før eller siden blir en forutsetning for all business.