Mustis kamp mot tabuer

tekst Ola Vikås
foto Sigurd Fandango

Ledestjerne Ugbad Yusuf «Musti» Mustafa slet med depresjon uten å vite hva det var. Nå vil hun at andre skal slippe å måtte finne ut av alt på egen hånd.

Ugbad Yusuf Mustafa (19) nøler ikke et sekund før hun svarer.

– Fotballbingen på Tøyen skole, sier hun.

Hun lener seg tilbake i stolen. Rapperen har i løpet av sommeren både sluppet mikstapen «Mellom høyblokkene» og spilt for en korona-folketom Rådhusplassen i forbindelse med Pride. 

– Det er det viktigste stedet i nærmiljøet mitt, der skjer det mye, ass. Jeg spilte fotball der hele tiden, har mange fine minner derfra. Tøyen skole var på mange måter vår fritidsklubb, enten det var stengt eller ei. Var porten låst, hoppet vi bare over og hang i skolegården. Det var vårt område, følte vi. Jeg er bare glad lillesøsteren min ikke gjør det nå, sier hun og smiler.

talsperson. Sist gang Musti – som hun kaller seg som artist – ble intervjuet i herværende magasin, var i april i år. Da hadde det gått en drøy måned side hun slapp debutalbumet, «Qoyskayga». 

Da hun opptrådte på Øyafestivalen to år i forveien, hadde hun ikke en eneste låt på Spotify å vise til, men ble likevel nevnt av det toneangivende, amerikanske musikkmagasinet Billboard som en artist som opptrådte med pondus og overbevisning.

I hverdagen som norsk hiphops relativt nyslåtte stjerneskudd, er hun også blitt noe av en talsperson – for bydelen hun både vokste opp i, rapper om og namedropper så ofte hun kan. Der hun før Øya-opptredenen fremsto som en bydelshemmelighet, går hun nå i bresjen for å løfte anseelsen til Tøyen. For Musti handler miljøkampen i større grad om nærmiljøet enn klimaforandringer.

– Det verste jeg hører om Tøyen, er at det er et dårlig sted for barn å vokse opp. Det stemmer ikke i det hele tatt. Ta meg som eksempel: Jeg vokste opp på Tøyen, og jeg klarte meg fint, jeg. Jeg er verdens snilleste person, sier hun, og smiler.

Når Tøyen blir brukt som eksempel på en bydel med sosiale utfordringer, tar Mustafa det personlig, selv om hun prøver å ikke la det gå inn på seg.

– Jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor bra vi har det sammen på Tøyen. Men det er kjipt å høre beskrivelser av hvor ille det liksom er der. 

Ugbad Yusuf Mustafa

Norsk rapper, kjent under artistnavnet Musti.

Født i 2001, oppvokst med somaliske foreldre på Tøyen i Oslo.

Debutalbumet «Qoyskayga» kom tidligere i år. Mikstapen «Mellom høyblokkene» ble sluppet i juni. 

Dagbladets anmelder kalte den «et must», og rullet en femmer. Det samme gjorde Aftenpostens anmelder, som skrev: «Det er ingen grunn til å være bekymret for den neste rap-generasjonen». DNs anmelder skrev at «Tøyen-jenta fremstår med integritet og egenart som både lyriker og utøver».

Juryens begrunnelse

Musti bruker sin stemme for å løfte anseelsen til en bydel som ofte blir beskrevet i negative ordelag: Tøyen. Hun er et tydelig forbilde for de unge i bydelen og er engasjert i unge innvandreres mentale helse – som for mange er tabu. Ikke minst er hun også en rapper med originale tekster som vi kommer til å høre mer fra i fremtiden.

Heimstadsdiktning. Ugbad Yusuf Mustafa er på kort tid blitt noe av en talsperson for Tøyen. – Jeg snakker om hvor jeg er fra hele tiden, i musikken min, i intervjuer, ute på byen, i studioet. Med den plattformen jeg har skapt, er det bare naturlig. 

sammensveiset. Ikke lenge etter utgivelsen av «Qoyskayga» – som betyr «familie» på somali, hennes morsmål – stengte Norge ned.

– Det var en veldig rar overgang fra å være ute blant folk hver eneste dag, til å bare tilbringe tid hjemme, uten å se noen. Etter hvert som tiden gikk, begynte jeg å lære meg å leve med disse reglene, også. Jeg har tilbrakt mye tid i studio, begynt på et nytt prosjekt som jeg har lyst til å utgi neste år. Jeg har jobbet mye, mer enn vanlig, vil jeg si. Jeg ble veldig effektiv, sier Musti.

Hun blir avbrutt av manageren, som stikker hodet inn og setter frem iskalde energidrikkbokser.

– Jeg koste meg som faen, ass.

Musti mener det er nettopp i de ekstraordinære situasjonene Tøyen viser seg fra sin beste side – som for eksempel under en pandemi. Da blir Tøyen nettopp en stor familie.

– Vi er gode på å stå sammen i alt som skjer. Det er mange storfamilier som bor på Tøyen, mange barn, og jeg vet at de har gått rundt i blokkene og handlet for de eldre. Vi er flinke til å passe på hverandre, uansett hvor vi er, om det er utenfor Tøyen, Oslo eller Norge, sier hun.


xxx.

CECILIE KJELDSBERG – xxx

Tanker på papiret. Musti begynte å skrive tekster da hun i barndommen bodde i England. – Jeg husker ikke hvorfor jeg var så sint, men jeg hadde en lærer i andreklasse som sa at i stedet for å kjefte og skrike i timen, skulle jeg heller skrive ned det jeg ville formidle. Jeg gjør det fortsatt, det er blitt en vane. I tenårene utviklet tekstene seg til musikk, forteller hun. 

Jeg visste egentlig ikke hva depresjon var

MUSTI – rapper


destruktiv side. Musti har også brukt plattformen sin til å fronte til dels tabubelagte temaer. I april inviterte hun til direktestrømming på sin offisielle Facebook-side, der hun sammen med blant andre forskerne Warsame Ali og Lin Prøitz snakket om mental helse blant ungdom.

 Samme kveld, samme arrangement, hadde «Riyo» premiere. Kortfilmen er regissert av Gavlan Mehidi, og har Musti og Emma Effie Morrison Lund i hovedrollene. Filmen skildrer vennskapet mellom to jenter, en kveld tilbrakt kjørende rundt i en bil, på hustak og på t-banen. Etter hvert blir det tydelig at ikke alt er som det skal være med Mustis venninne – hun tar ikke telefonen, blir stadig mer fraværende.

Ifølge beskrivelsen utforsker kortfilmen «grensen mellom virkelighet og drøm, samt dualitet og selvdestruktivitet».

– «Riyo» betyr «drøm» på somali. Jeg ville vel få frem en slags følelse av «jeg mot meg». Min medskuespiller spiller den mest destruktive siden av meg selv, som jeg prøver å bli kvitt. Hele kortfilmen er egentlig bare én, lang kamp. Jeg kommer ganske godt over ens med mine destruktive sider – noen ganger hjelper den meg, andre ganger er den skikkelig  bitchy. Jeg ville bare vise at man kan ta tak i seg selv, det var det som var ideen bak kortfilmen, forteller Musti.

Hun snakker av erfaring, «har selv vært gjennom et par ting». Da hun selv slet med depresjon, måtte hun finne ut av det selv.

– Jeg vil at andre skal få slippe det. Jeg vil gjerne fjerne tabustempelet, gjøre det til noe man kan prate om, hvis man vil det. Jeg slet med ting jeg ikke visste at jeg slet med, før noen faktisk fortalte det til meg. Jeg visste ikke egentlig ikke hva depresjon var, sier hun.

Fra hun var 16 til hun ble 17, bodde hun på en institusjon, langt unna Oslo og morens blokkleilighet på Tøyen. I hennes kultur er det ikke mye snakk om mental helse. Hun måtte finne ut av det selv.

– Jeg flyttet til Evanger, et lite sted ved Voss. Jeg bodde på en gård på fjellet, hadde ansvar for geiter, sauer, hester og høns. Du kan tenke deg hvordan det var å skulle bo der i ett år for en som vokste opp i blokk. Men jeg fikk mye tid for meg selv der oppe. Jeg kunne sitte og diskutere med meg selv i timevis, og prøve å finne ut hva som var gærent oppi hodet mitt. Jeg kunne sove 22 timer i døgnet, og ikke snakke med noen. Jeg måtte finne ut av det selv, finne ut hvordan jeg skulle være som menneske, sier Musti.

Fem kjappe 

Hva vekket engasjementet ditt for det du driver med i dag?

– Jeg har alltid hatt lyst til å uttrykke det jeg vil. Med musikk har jeg fått lov til det.

Hvem er ditt viktigste forbilde?

– Jeg hater virkelig å være den personen som sier noe sånt, men jeg må nesten si meg selv. Jeg har lyst til å være et forbilde for andre, så derfor har jeg startet med meg selv. 

Hva snakker vi for mye om, og hva snakker vi for lite om?

– Vi snakker altfor mye om korona, og altfor lite om hva som skjer ellers i verden – for eksempel Black Lives Matter. 

Hva var det siste du delte på sosiale medier, og hvorfor?

– Jeg delte en video på Instagram av meg selv som spilte konsert i forbindelse med Oslo kommunes feiring av Pride. Jeg hadde noen kule dance moves, så jeg tenkte jeg kunne dele dem.

Har du noen guilty pleasures?

– Ja. Jeg har en soft spot for country. Greit, nå er det ute. Neste spørsmål!

utvandret. Ikke at hun ikke har hatt noen å vende seg til i tunge tider, både i familien og nærmiljøet. Hun snakker varmt om Aktivitetshuset K1 på Tøyen, som på mange måter var hennes annet hjem i barndommen.

– Mange av dem som jobber på K1, har jobbet der siden jeg var en liten  kid. Vi er glade i dem, og mange av oss vet at vi kan snakke med dem. Vi har dessuten de eldre ungdommene på Tøyen. De backer oss, har ryggen vår. Det er kanskje litt rart, for mange av dem er opptatt av å være  tight  og macho, men vi kan prate med dem om alt. Jeg merker at etter livestreamen, er det blitt enklere å snakke om ting – de vet at de alltid kan ringe meg og lette på hjertet. Jeg håper jeg kan gjøre flere prosjekter med Mental Helse Ungdom, sier Musti.

Hennes eneste sorg – i skrivende stund, i det minste – er at hun ikke lenger har bostedsadresse på Tøyen. 

– Jeg flyttet hjemmefra – vekk fra mamma og alle søsknene mine – for bare noen uker siden. Jeg og venninnene mine lette etter en leilighet sammen, og jeg var veldig opptatt av å bo i byen, men etter hvert skjønte vi at det kunne bli vanskelig. Vi fant til slutt en veldig fin leilighet på Grorud. Men jeg er hos mamma daglig, sier Musti.

Man kan kanskje ta jenta vekk fra Tøyen, men ikke Tøyen vekk fra jenta.

– Jeg har en sånn greie, hva heter det? Autosøk! Jeg har autosøk på Finn. Det plinger på telefonen hele tiden. Jeg flytter tilbake så fort jeg får muligheten.

* Jurymedlem Nassir Achour har ikke vært med i juryens diskusjoner rundt Ugbad Yusuf Mustafa.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

Ledestjerner 2020


Øvrige
Ledestjerner


D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2020

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.

Bendik Walderhaug

Matredderen

Daniel Elhoumsi

Kokken som vil gi deg alt han har

Hulda Holtvedt

Misunnelig på alvoret koronakrisen har fått

Ida Hatlebrekke

Bærekraftsjefen som er lei av «bærekraft»

Niels Nielsen

Huset med det rare i

Solveig Engebretsen

Korona-jegeren

Ingrid Bergtun

Fra hobby til lobby

Sigrun Stenseth

Vil bryte ned tabuer om kvinnekroppen

Cecilie Kjeldsberg

Hun vil gi kvinner kontroll over egne penger og eget liv

Kjølv Egeland

– Hvis det går skikkelig galt, er det totalt game over

Marte Olsen

Opphengt i grønne saker

Ahmed Hassan

Syssel-mannen på Grønland

Sunniva Høiskar

Hun vil beskytte forfulgte studenter

Ella Fyhn

Hun tok Metoo-oppgjøret inn i skolegården

Mats Grimsæth

Livredderen

Kjell-Christian Krohn Dahle

Den unge mannen og havet

Silje Skjelsvik

Gründerens masterplan

Ida Frisch

Ut i naturen

Helleik Syse

Ga opp oljedrømmen for å gi Norge en grønnere fremtid

Gisle Agledahl

Ugbad Musti

Mustis kamp mot tabuer

Sondre Justad

Martin Helseth

Marianne Knudsen

Davor Poljcic

Frøya Thue & Frida Breivik

Hedda Gjone

Ceval Omar