– Det kunne vært mye verre.

Det er formiddag, utenfor vinduet glitrer det i oransje og gule blader. Filmregissør Lars von Trier (66) sitter ved spisebordet i et stort rom som forener kjøkken og stue. Han har mørk t-skjorte. Skjegget er grått. Hendene rister svakt. Over knokene står det F U C K. 

Siden 1990-tallet har han vært en av Europas mest sentrale og nyskapende manusforfattere og filmregissører – med eksperimentelle og tidvis provoserende filmer som «Dogville» og «Manderlay», «Antichrist» og «Nymphomaniac». 

Nå har han satt punktum for kultserien «Riket», og kanskje også for hele karrieren. Under postproduksjonen av «Riket Exodus» ble han diagnostisert med Parkinsons sykdom. Sykdommen ødelegger hjerneceller som er med å styre kroppens bevegelser, og forårsaker blant annet ufrivillig risting. 

Huset hans ligger i en blindvei i en kupert forstad til København som blir kalt «danske Sveits». Fra veien er kun busker og trær synlige. En slak bakke leder opp til en hage med et sekskantet drivhus og en trebenk. Det svarte trehuset med utsikt over elven ligger omringet av store eiketrær. 

På bordet foran regissøren står en drikkeflaske med sugerør. Han snakker langsomt, med klar stemme, og er fortsatt kjapp i replikken. 

– Jeg var visst mer forfengelig enn jeg trodde, sier han.

– Når man rister, tenker man at folk ser det. Jeg har isolert meg her oppe en god stund, men nå forsøker jeg å få et sosialt liv igjen.

Noe med film. Lars von Trier ble født i Kongens Lyngby i 1956 og vokste opp et steinkast fra der han sitter nå, sammen med foreldrene og sine to eldre brødre. 

Som barn av foreldre som var radikale under studentopprøret i 1968, hadde han en fri oppdragelse i regi av moren, Inger Høst. Hun var idealist og kommunist. Faren, Ulf Trier, hadde jødisk bakgrunn, og Lars von Trier identifiserte seg sterkt med den kulturelle delen av det jødiske samfunnet. 

Allerede i barndommen begynte han å lage korte filmer, og 12 år gammel prøvde han seg som barneskuespiller i Thomas Windings tv-serie «Hemmelig sommer». I et avisintervju fra den gangen forteller von Trier at han ikke er sikker på sine ambisjoner som skuespiller, men noe med film vil han i hvert fall arbeide med.

Som 20-åring begynte han å studere filmvitenskap ved Universitetet i København, før veien gikk videre til regilinjen ved Den danske filmskole tre år senere.

– Jeg tror jeg så tre filmer hver dag mens jeg gikk på filmskolen, sier han.

– Jeg laget meg et lite depot av gode filmer som jeg lot meg inspirere av, fra skapere som Tarkovskij og Antonioni.

Etter filmskolen sluttet han helt å se nye filmer – en regel han fortsatt forsøker å leve etter.

– Grunnen til det var at jeg risikerte å bli begeistret over noe nytt, sier han.

– Jeg har brutt regelen én gang, da jeg så den første «Matrix»-filmen. Den var fantastisk. At jeg har sett den, skinner gjennom i «Riket Exodus».