Åge Aleksandersen står alene på toppen av trappen ved siden av scenen. De ni andre i bandet har gått før ham og funnet sine plasser, men han blir stående der, med ett bein på det øverste trinnet. Han holder seg i rekkverket. Den gule Telecasteren henger fra skulderen, han har svart skinnjakke, svarte bukser, svart skjorte og svarte solbriller. Han kikker ned i trappen, bare står der og venter.

I 55 år har han vært på turné.

Nå er det siste gang han skal spille i Ål.

Sånn er det på hvert sted det neste året. Det er siste gang.

Han er tom når han står sånn, lukket inne i seg selv, bare venter på trommene, venter på trommestikkene som treffer skarptrommen.

Når han hører det, tar han det siste trappetrinnet og går inn på scenen, inn i de gule lyskjeglene som flakker over gulvet, rolig og bredbent går han mot scenekanten, hendene strekker seg mot ham, og han lener seg inn mot mikrofonen:

– Varsku her! En–to–tre!