OL-mesteren er blitt vant til å skrive historie i luften
tekst Anna Skavlan foto Ivar Kvaal
18. November 2022 - Lørenskog
B
i
r
k
R
u
u
d
g
j
ø
r
s
o
m
h
a
n
v
i
l
B
i
r
k
R
u
u
d
g
j
ø
r
s
o
m
h
a
n
v
i
l
Mesteren og kidsa. Det hender at Birk Ruud drar alene til Tryvann eller Snø for å stå på ski, med ender opp med å trene med en gjeng ungdommer, gi dem tips for hopp og rails som de ikke ville fått noe annet sted. Om sommeren holder han også trampolinekurs for barn. På Birks Tramp Camp har han trent over 300 kids. – Det gir meg stor glede å se andre mestre, forteller Ruud.
Den olympiske mesteren Birk Ruud (22) sitter i kafeen på Snø, helårs-snøhallen på Lørenskog, og forsøker å forklare akkurat hva en switch double cork 900 bring back er. Trikset som aldri før hadde vært gjort, og som uken før ga ham gullmedaljen i sesongåpningen av freestyle-grenen Big Air i Chur, Sveits.
Store vinduer i kafeen gir utsikt til langrennstraseen som henger over slalåmbakken, hvor tenåringer i trikot skøyter om kapp mens snørr og sikkel skvetter som fra en engelsk basset som rister på hodet.
Ruud plukker opp telefonen som gjør opptak av samtalen midt på bordet.
– Så, la oss si at dette er meg.
Han snurrer telefonen rundt for å illustrere måten kroppen hans vridde seg i luften, mens han forklarer.
Først kommer han kjørende ned hoppet baklengs – switch. I luften spinner han mot venstre, rundt sin egen akse – cork – to ganger – 720. Han slenger bena ut av aksen, vrir dem til høyre, mot rotasjonen, for å stoppe den. Litt som en katt vrir bena i et fall for å kunne lande på dem. Det bringer ham en halv runde til rundt sin egen akse – 180 – så han ender motsatt vei enn han hoppet, og lander på bena – etter omtrent to og et halvt sekunder i luften, syv meter over bakken på det høyeste.
– Det hjelper egentlig ikke å forklare det, sier Ruud etter å ha gitt en innføring i de fysiske lovene i et Big Air-hopp.
– Så det du må skrive, er at det på en måte er mot fysikkens lover, og derfor er det imponerende.
– Tenker du mye på risikoen?
– Absolutt, jeg er veldig bevisst på det.
– Hver gang du hopper risikerer du vel å aldri kunne gjøre det igjen?
– Men det gjør man ved å bare leve òg – risikerer å ikke leve igjen. Det handler om å jobbe smart. Jeg har hatt få skader, jeg kan telle dem på to hender. Jeg tar aldri sjanser, for jeg har bygget opp et veldig bra utgangspunkt. Jeg kan gjøre ting som virker veldig risikabelt, men det er ikke risikabelt for meg, sier han.
– Jeg er flink. Ikke heldig.