Når verdens største økonomi knaker, rammes de fattigste hardest

– Vi blir ikke sett på som mennesker.

tekst  Nils Anker  foto  David B. Torch

30. desember 2022 – Atlanta, USA

Frihetens pris. Flere mennesker har skapt seg en slags tilværelse under en bro ved Pryor Street i Atlanta og et kriserammet USA. Om kun to dager skal de alle kastes vekk.

Når verdens største økonomi knaker, rammes de fattigste hardest

– Vi blir ikke sett på som mennesker.

tekst  Nils Anker  foto  David B. Torch

30. desember 2022 – Atlanta, USA

Frihetens pris. Flere mennesker har skapt seg en slags tilværelse under en bro ved Pryor Street i Atlanta og et kriserammet USA. Om kun to dager skal de alle kastes vekk.

– Noe av det verste er rottene. Vi må holde orden her – får rotter fritt spillerom, dør man kjapt, sier Victor inni tunnelen under Interstate 85 i sentrale Atlanta, Georgia.

Han gråter, legger ansiktet i store håndflater. Utenfor reiser Coca-Colas verdenshovedkvarter seg mot himmelen.

Ved siden av ham står blinde Kaiyne og lener seg på en krykke, iført bikinitruse. Hun drar fingrene over hud preget av noe som ligner apekopper eller annen infeksjonssykdom. Da moren hennes døde av korona, var hun etterlatt til seg selv med sine handikapp, og havnet følgelig kjapt på gaten.

Det var også pandemien som førte Victor ut av jobb, ut av egen bolig. Nå har de havnet her sammen, et skjebnefellesskap under en bro ved en firefelts motorvei. De har vært en liten gjeng her i snart to år. Bilene dundrer forbi i høy hastighet, utgjør en vedvarende fare, en konstant støy.

– Det lar seg knapt gjøre å sove her, sier Victor.

Tunnelen gir likevel ly for været, en vegg å lene seg mot, og det er få lumske forbipasserende til fots inni en trafikkmaskin.

– Dette er et farlig liv. Vi er i konstant fare for å bli myrdet, sier han.

Antallet drap på hjemløse har steget dramatisk i USA de seneste årene, nådde ifølge politietaten i Los Angeles (LAPD) 85 drepte i fjor i Los Angeles alene. På Google spørres det om man i det hele tatt kan straffes for mord på en hjemløs. Gjennomsnittslevealder for en amerikaner uten bosted oppgis av The National Coalition for the Homeless å være 50 år.

– Vi blir ikke sett på som mennesker. Vi fattige og syke er de første til å ryke når det er noe. Dette er ikke et samfunn laget for de nederst.

Victor sitter på huk, slår ut med armene.

– Se utenfor på alle disse nye høyhusene med sine condos. Alt er kreditt. Og inflasjonen rammer sånne som oss hardest. Når prisen på en liten pose chips går fra to til fire dollar, må jeg legge meg sulten hver eneste natt.

Han tilbyr en gråtkvalt omfavnelse. En eldre mann i kaps presenterer seg som Brother Johnson. De tre former en slags halvsirkel, tar seg til hjertene, hever armene mot tunneltaket, og ber til Gud.