En glitrende gangvei av stål skråner ned fra romskipet. Fem blåkledde menn står bredbent oppstilt, som om de nettopp har landet på en ny planet og tar den i øyesyn. Både sjøen og himmelen speiler seg i farkosten som dupper midt i Hardangerfjorden. De smiler. En sen ettermiddagssolstråle smyger seg frem fra en sky og treffer den fremste av dem som en laserstråle. Velkommen! sier han, og åtte jordboere puster lettet ut. 

Ut i det ukjente. 54 minutter tidligere sto Sebastian Lamberg Torjusen (29) på kaien i Rosendal og delte ut redningsvester til fremmede mennesker.

– Det er ikke alle som er like båtvante, sa han, før han geleidet gjestene én etter én om bord i «Melder», en elleve meter lang helelektrisk båt med en Ipad som viser en loop av kaleidoskopiske bølgemønstre festet på hver seterygg. 

Noen fniste litt nervøst. Fra høyttalerne lød musikk i skjæringspunktet mellom sakral og truende, lik musikken i venteområdet til fornøyelsesparkattraksjoner. 

– «The Menu», sa mer enn én, og siktet til den bekmørkt satiriske thrilleren som gikk på kino i fjor, der en nøye utvalgt gruppe mennesker også ga fra seg kontrollen og gikk om bord i en båt for å nå en restaurant på en isolert øy langs den amerikanske sørstatskysten, der de skulle spise et måltid det gikk gjetord om. 

Likevel hadde de kommet. En kjent, norsk kokk med partner på vestlandstur. En arkitekt fra Texas på jakt etter sine svenske røtter, som hadde reist vestover for å oppleve et arkitektonisk under. Et ungt par med egen restaurant i Zürich, ens ærend til Norge for måltidet de hadde foran seg. En nederlandsk familie på bobilferie som tilfeldigvis fikk høre om restaurant Iris, satte seg på venteliste for et bord, og snudde på veien mot Bergen da de plutselig ble de heldige blant 1000 interesserte.

Dette var Expedition Dining, og en opplevelse foruroligende lik filmen, et premieeksempel på at livet imiterer kunsten, og at det knapt er grenser for hvor langt noen er villige til å gå i håp om å få spise det neste store måltidet.