– Det var skikkelig Tour de France-stemning. Helt vanvittig! sier Sylvia Nordskar (31).

– En vill folkemengde skriker deg inn i ørene når du passerer, nærmest dytter deg opp fjellsidene. Lyden er så høy at du knapt hører din egen pust, og du aner ikke hvor fort du løper. Å krysse målstreken først – det var en sinnssyk opplevelse jeg aldri vil glemme.

Hun lirker en halvtom vannflaske opp fra brystlommen i løpevesten og tørker svetten av pannen. 

Nede i Chamonix har varmen lagt seg som et teppe over alpelandsbyens gater, men her oppe i La Flégère, på 1850 meter, der gondolheisen snur, er det friskere i luften. Himmelen er mørkeblå, kun ispedd noen fnugg av noen skyer. På den andre siden av dalen strutter snøkledde Mont Blanc 4809 meter over havet.

Nordskar har allerede forsert 1000 høydemeter med løpesko på føttene denne morgenen. 

Dagens første treningsøkt er gjennomført. Nå går hun rolig bortover en sti som snor seg videre opp i høyden og forteller om sin største bragd hittil som fjelløper. 

I slutten av mai vant Sylvia Nordskar kvinneklassen i det prestisjetunge maratonet Zegama-Aizkorri i Baskerland i Spania på tiden 4.29.12 – nesten seks minutter før nummer to på resultatlisten. 

Hun løp 42.195 meter på grus- og jordstier gjennom den baskiske fjellheimen og tilbakela totalt 2700 høydemeter fra den lille byen Zegama over fjellet Aizkorri, og deretter tilbake til Zegama.

Seieren var hennes første triumf i Golden Trail World Series. Legendariske Kilian Jornet, katalaneren som faktisk bor på et småbruk i Romsdalen, vant herreklassen.

– Da jeg valgte å si opp jobben min som financial controller i februar i fjor, var målet å gå «all in» og se hvor god jeg kunne bli som profesjonell fjelløper, sier hun. 

– Men at jeg skulle hevde meg i verdenstoppen så fort, den tanken hadde jeg ikke turt å tenke. Nesten alt har klaffet.

– Det var skikkelig Tour de France-stemning. Helt vanvittig! sier Sylvia Nordskar (31).

– En vill folkemengde skriker deg inn i ørene når du passerer, nærmest dytter deg opp fjellsidene. Lyden er så høy at du knapt hører din egen pust, og du aner ikke hvor fort du løper. Å krysse målstreken først – det var en sinnssyk opplevelse jeg aldri vil glemme.

Hun lirker en halvtom vannflaske opp fra brystlommen i løpevesten og tørker svetten av pannen. 

Nede i Chamonix har varmen lagt seg som et teppe over alpelandsbyens gater, men her oppe i La Flégère, på 1850 meter, der gondolheisen snur, er det friskere i luften. Himmelen er mørkeblå, kun ispedd noen fnugg av noen skyer. På den andre siden av dalen strutter snøkledde Mont Blanc 4809 meter over havet.

Nordskar har allerede forsert 1000 høydemeter med løpesko på føttene denne morgenen.