Det lukter dampende pinnekjøtt, stram rakfisk og svakt av parfyme. Det klirrer i bestikk, surrer i stemmer og skåler som utbringes.

– Det her er litt morsomt, sier Karl-Otto Bauer (75), Lorrys «grand old man», som sammen med kona Herdis har bygget opp restauranten bak Slottet i Oslo.

I et hjørne av Lorrys første etasje, over fire mannlige lunsjgjester, henger et maleri av bakenden til en kvinne. Signert Michael Cashford (1940–2005), lærer ved Kunstakademiet og stamgjest her.

– Det er hans samboer på bildet, sier Bauer, og så strener han over det sjakkmønstrede gulvet til motsatt ende av lokalet, forbi båser med skinntrukne sofaer og hvite duker på bordene, forbi utstoppede hoder av villsvin og elg, glassmontre og fotografier og servitører i svart og hvitt.

Bauer peker lengst inn i lokalet. Der sto Cashford da han malte, og der sto samboeren, naken.

– Innerst der inne, med rumpen denne veien.

Og her er sofaen til stamgjest og maler Gunnar S. Gundersen (1921–1983), det var her han satt da han kastet en suppetallerken på kjæresten.

– Det var den gangen vi serverte ertesuppe. Han satt her og hun satt der, men tallerkenen traff en professor i kinesisk som satt i båsen bak. Men han tok det pent, altså. Dagen etter var han tilbake igjen.