Plagiat-saken i DN

For DNs del begynte det som etterhvert ble kjent som plagiatsaken søndag 26. juli. Da ble avisens ledelse, via en twittermelding fra DN-leseren Øistein Refseth, tipset om at scener i artikkelen «Klagemuren» var plagiert fra en fem år gammel artikkel i magasinet The New Yorker. Dessverre viste det seg at tipset stemte.

De to–tre neste dagene fant både DN og enkelte av våre konkurrenter flere tidligere saker skrevet av samme reporter, der tilsvarende metoder var benyttet. Deler av teksten var direkte oversettelser av artikler som hadde stått på trykk i internasjonale tidsskrifter, mens det på trykk ble gitt et feilaktig inntrykk av at DN selv hadde intervjuet disse aktørene eller opplevd episodene som ble beskrevet.

Se listen over rettelser her

For Dagens Næringsliv er dette en alvorlig sak. Vi er avhengige av at leserne kan ha tillit til at det vi trykker er korrekt. Det er uakseptabelt å ta gamle sitater gitt til andre medier eller benytte scener som andre har opplevd, sette disse i en ny kontekst og så presentere dem som vårt eget stoff. Jeg ba derfor om at vi gransket alle reportasjer Butenschøn hadde skrevet for oss i løpet av de åtte årene han var ansatt her. Det viste seg raskt at feilene hadde stort omfang. Det var aldri tvil om at resultatet av undersøkelsene måtte publiseres. Men av hensyn til undersøkelsene, til avisens lesere og til ­Butenschøn, besluttet jeg å ferdigstille arbeidet og publisere resultatet samlet.

Dette har vært en omfattende prosess. Vi har gått gjennom 158 artikler skrevet av Butenschøn. Sakene er blitt sjekket mot norske eller internasjonale medier for å avdekke mulig plagiat. Over 100 personer er kontaktet. Vi har gått gjennom epostkorrespondanse og annet kildemateriale som er blitt gjort tilgjengelig for oss. Under­søkelsen har vært ledet av redaktør Gry Egenes.

Daniel Butenschøn har vært behjelpelig i under­søkelsen.

Det er krevende å faktasjekke artikler og intervjuer flere år etter at de er laget. Folk husker feil om samtaler, og gammel epost er borte. I endel tilfeller sier kilder det samme til flere medier. Det er vanskelig å konkludere flere år senere. Det kan derfor eksistere feil eller plagiat DN ikke har oppdaget, men det kan også være at vi i enkelte saker har konkludert for strengt i Butenschøns disfavør. Vi er takknemlige for innspill til denne saken, hvis du for eksempel mener det er feil vi ikke har funnet. Disse kan sendes til postboks@dn.no.

Funnene

De 40 tilfellene vi offentliggjør, omfatter både plagiering og det avisen mener er annet mangelfullt journalistisk arbeid. Noen av funnene vi har gjort er avskrift av mindre passasjer, andre er mer alvorlige:

Plagiat: I undersøkelsen ser vi at journalistens research som ofte har bestått i å lese andre medier, i altfor stor grad dukker opp i tekstene hans. I mange av funnene som vi offentliggjør i dag, har avisen trykket både beskrivelser, intervjuer og dialoger fra andres artikler uten å oppgi kilde. Avskriften går ofte utover den vanlige praksisen der journalister viderebringer fakta og opplysninger fra andre medier. I enkelte artikler er nesten hele artikkelen oversatt og skrevet av. I andre tilfeller er et par eller opp til syv–åtte artikler skrevet av og sydd sammen til en større dokumentar. I mange tilfeller er mindre passasjer skrevet av fra andre medier.

Manglende intervjuer: Flere av sitatene som er publisert som egne intervjuer, er ikke det. De er hentet fra skriftlige kilder som kronikker, bøker og avisartikler. Flere av de store dokumentarene vi har undersøkt, er dermed laget med svært få egne intervjuer, mens det gis inntrykk av det motsatte. Sitatene kan være flere år gamle og sagt eller skrevet i en helt annen kontekst enn den artikkelen beskriver.

Ofte har Butenschøn tatt kontakt med kildene selv og spurt kildene om sitatet er riktig – og om det er i orden at han også bruker sitatet i sin artikkel. Når mange gamle skriftlige sitater blir fremstilt som intervjuer gjort nå, blir resultatet likevel uakseptabelt. Fremgangsmåten er blitt bekreftet av flere kilder, og vi finner det igjen i de sitatsjekkene vi har fått se. Artikkelen «Slagsmålet», om det nynorske skriftspråket som er under press, er ett eksempel.

I gjennomgåelsen har vi også snakket med flere kilder som har stusset over at de er blitt intervjuet, men at sitatene likevel ble hentet fra skriftlige kilder.

Denne type kopiering fra andre mediers artikler er fremtredende i saker der kildene er utenlandske.

Artikkelen «Informasjons­dietten», om det skreddersydde internettet, sto på trykk i DN Magasinet 26. januar 2013. I artikkelen blir en rekke kilder sitert uten at Butenschøn har intervjuet dem selv. Det går ikke frem av teksten at sitatene er hentet fra publikasjoner som New York Times Magazine, Slate og Intelligent Life Magazine.

Fabrikkering: Dagens ­Næringsliv har funnet flere tilfeller der gode sitater i andre medier dukker opp i nye personers munn i DN-artiklene. I noen tilfeller blir en navngitt kilde i andre medier gjort om til anonym kilde i DN. I andre tilfeller har kilder gått med på å formulere seg slik journalisten har foreslått i sitatsjekken.

I 2011 bragte D2 en artikkel om kokkene ved diner-restauranten Tropical Breeze Cafe i Las Vegas. DNs journalist var på restauranten sammen med fotograf, men nesten all tekst er likevel hentet fra artikkelen «The Egg Men» i The New Yorker fra 5. september 2005, seks år tidligere. Sitatene til åtte kilder i New Yorkers sak er lagt i munnen på åtte nye personer i D2s sak.

Journalisten har også plassert kilder på steder de ikke har vært, på tidspunkter da de ikke har vært der.

Butenschøn skrev for eksempel artikkelen «Piratjakt i Kina» om forfalskninger for D2 høsten 2010. I denne saken fortelles det at intervjuet med opphavsrettsadvokat Joseph Simone fant sted på verdens største piratmarked i byen Shenzhen. Dette er feil. Intervjuet ble gjort i Hong Kong.

Flere ryddige saker

Dagens Næringsliv har gått gjennom flere store artikler hvor avisen ikke har funnet feil. Både saker Butenschøn skrev alene og sammen med andre journalister i redaksjonen, bærer preg av godt journalistisk håndverk. Flere kilder vi har kontaktet har gitt uttrykk for at de har fått ryddig og bra behandling av Butenschøn.

Dagens Næringsliv beklager

Den journalistiske arbeids­metoden som er avdekket i vår undersøkelse, er uakseptabel. Systematikken og det store antallet artikler med avskrift gjør saken spesiell.

Vi presenterer under en liste over de sakene der vi har funnet feil. Butenschøns artikler vil bli slettet fra nett og tilgjengelig arkiv.

Dagens Næringsliv har i kjølvannet av denne saken endret rutiner for siterings­praksis, og for faktasjekk. Våre journalister skal strekke seg til det ytterste for å gjennomføre egne dagsaktuelle intervjuer. Når de ikke får til det, skal det selvsagt krediteres.

Vi vil arbeide ytterligere fremover med å etablere rutiner og metoder som skal hindre at noe tilsvarende noen gang skal kunne gjenta seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Jeg beklager feilene som er gjort.