Dagens Næringsliv har vært i kontakt med en person som hevder å være talsmann for aksjonsgruppen bak tirsdagens dataangrep.
Mannen, som krever å være anonym, gir i et nettbasert intervju med DN sin versjon av hvordan gruppen som kaller seg Anonymous fungerer. Han opplyser at han skal være utpekt til å være talsperson for gruppen i denne saken.
DN har ingen uavhengig informasjon som gjør det mulig å verifisere at mannen faktisk deltok i et såkalt tjenestenektangrep (DDoS). Men de opplysningene han har gitt DN om hvilke selskaper som skulle utsettes for angrep har senere blitt bekreftet. Det indikerer at mannen enten deltok i aksjonen selv, eller i det minste kjente til hva som skulle skje.
Jobber i hemmelighet
Aksjonen, som han beskriver det som, ble planlagt over flere måneder. Mannen uttrykker at gruppen er veldig opptatt av sikkerhet og overlater ingenting til tilfeldighetene i sitt arbeid.
Systemet talsmannen beskriver kan minne om et celle-nettverk. Det er ingen som skal kjenne hverandres identitet. Det kommuniseres over sikre kanaler med bruk av nicks (kallenavn) og maskerte IP-adresser. IP-adressen er en unik adresse for hver enhet som er på internett.
Aksjonsgruppen blir beskrevet som et demokrati som tar avgjørelser sammen. På spørsmål om hvor de snakker sammen svarer han:
– Det blir ikke avtalt på forum, det er for risikabelt. Det blir avtalt over Tor-nettverket og IRC-kanaler, sier mannen.
Måten Anonymous fungerer er at alle kan være en del av det internasjonale nettverket. Ingen vet hvem du er når du tar del i aksjonene. Derfor er det ikke slik at de har offisielle talspersoner som utaler seg på vegne av Anonymous som gruppe. Det er ikke en organisasjon - mer en bevegelse. I dette tilfellet hevder personen at han uttaler seg på vegne av aksjonsgruppen:
– Vi er blitt enig om hvem det er som er talsmann, sier han.
– Hvorfor ble du det? Fordi du er norsk?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Over tretti aktivister involvert
Mannen hevder at det var over tretti personer involvert i aksjonen - hvorav de fleste skal være utenlandske. Antallet personer som er med i aksjoner skal variere veldig - og han ønsker ikke å kommentere om tretti er mange eller få.
– Først og fremst, det handler ikke om hvor mange servere du har, det handler om selve serveren du har. Effekten og styrken i angrepet blir avgjort av antallet som er med på aksjonen, sier mannen.
Han sier til DN de ikke har noen form for lederskap, men at aksjonene blir nøye planlagt i gruppen før planen iverksettes.
– Det er også slik at de personene som har mest kunnskap og mest makt får mer respekt.
Dette vil også påvirke avgjørelsene som blir tatt:
– Avgjørelsene vi tar er ikke alltid demokratiske. De personene jeg nevner har første ord når det kommer til avgjørelser.
– Gjelder dette også initiativet til hvilke land og sektorer som skal angripes?
– Det går mer på omgang, i tillegg til at det er en demokratisk avgjørelse.
– Så denne gangen var det rett og slett Norge sin tur?
– Det er korrekt.
Ser ingen annen mulighet for påvirking
Om målet for aksjonen ble nådd vil han ikke svare på. Man han forteller om hvorfor aktivistene angrep:
På den ene siden sier han at gruppen ønsker å vekke det norske folk, få offentligheten til å innse at sikkerheten på internett er alt for dårlig - og at ingen bryr seg:
– Hadde jeg gått opp til myndighetene og sagt at alle bedrifter som for eksempel bank og finans er et potensielt mål for hackivists og terrorister grunnet landets infrastruktur, er det ingen som ville trodd meg. Det ville ha vært absurd, sier han.
På den andre siden er de selverklærte "patrioter" som mener «å gå rundt i gatene og protestere utgjør ingenting».
– Vi står for våre saker og gjør hele verden til et bedre sted, skriver han.
I mangel på andre midler som fungerer, ser gruppen ingen annen måte å få fram sitt syn på.
– Kan du forklare hva slike angrep vi så i går skal føre til?
– Kaos.
Hevder det kommer mer
Når DN spør om angrepet er ferdig, og om det eventuelt kommer flere svarer han at «denne omgangen er over. Neste omgang vil være et mer alvorlig angrep». Angrepene på tirsdag varte under 24 timer - det beskriver han som en smakebit på hva som kommer. Han sier at et «mye større angrep», som ennå ikke er ferdigplanlagt, er i vente.
– Fra og med dette øyeblikket bygger vi på en sak mot Norge.
– Kan du utdype?
– Det er en politisk sak som beviser på alle punkter at Norge ligger langt bak enn andre land når det kommer til utvikling av teknologi, sikkerhet og infrastruktur. Jeg vil ikke akkurat si at den norske befolkningen har så mye frihet, med tanke på Snowden-dokumentene.
– Men når du sier at dere "Fra og med dette øyeblikket bygger vi på en sak mot Norge" - kan vi da forvente dere igjen snart?
– Det er korrekt.
– Du bekrefter at det kommer flere, lignende angrep?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Kripos skal følge utviklingen i saken, men da DN var i kontakt med mannen sa han at politiet ikke hadde vært i kontakt med han. Han hevdet at politiet heller ikke var på sporet av gruppen.
Anonymous Norge har på sin side nektet for å ha noe med tirsdagens angrep å gjøre. Det skriver bt.no.
I en melding lagt ut på Twitter tirsdag står det følgende: Vi ler av de som mener vi står bak angrepene på EVRY/DnB-Det er ikke oss og det er skids som står bak. De har ingen 'avanserte' tools.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.