Mandag ble digitale kopier av Bjørnstjerne Bjørnsons manuskript til «Ja, vi elsker dette landet» en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sitt nye system for unike dokumenter og fotografier, Gunnerus.
Bak systemet står den lille gründerbedriften Tind, med teknologi utviklet ved forskningssenteret Cern, hvor verdens største partikkelakselerator forsøker å løse gåten om universets opprinnelse.
– Vi bruker Cern-teknologi til digital lagring, så det er lagret trygt i alle fall de neste hundre årene, sier Alexander Nietzold, som har gründet Tind sammen med Kenneth Hole (27).
God arkivering og trygg lagring er kanskje ikke en veldig sexy forretningsidé, men det kan få stor betydning.
Store deler av verdens filmarv er for eksempel tapt etter å bokstavelig talt ha gått opp i røyk.
Sammenlignet med den ekstremt lettantennelige nitratfilmen, er dagens digitale lagring tryggere. Men om du tror at harddisken eller minnekortet er stedet å lagre familiealbum og viktige dokumenter over tid, bør du tenke deg om to ganger.
Følg DNgründer på Facebook for å holde deg oppdatert på hva som skjer i Gründer-Norge. Eller les mer gründerstoff her.
Bit-råte truer historien vår
– Harddisker har en forventet levetid på ett til seks år, sier Nietzold.
Blackblaze, som lever backuptjenester, gjennomførte for noen år siden en test på 25.000 harddisker. 22 prosent av harddiskene gikk i stykker i løpet av bare fire år.
Blant cd-er, magnetbånd, minnepinner og disketter kan du i beste fall finne produkter med en levetid på opp mot 30 år – om du er heldig.
I februar ifjor gikk en av internetts pionerer og Googles internett-evangelist, Vint Cerf (73), på talerstolen med en dyster advarsel: «Bit-råte» kan gjøre at vårt århundre går tapt i historien.
– Når du ser mengden av dokumentasjon fra dagliglivene våre som finnes digitalt, som våre e-postutvekslinger, tweets og hele internett, blir det klart at vi risiker å miste utrolig mye av vår historie, sa Cerf til American Association for the Advancement of Science i California.
Til den britiske avisen The Guardian kom han med en oppfordring som var oppsiktsvekkende når den kom fra en internett-evangelist.
– Hvis du har bilder du virkelig bryr deg om, print dem ut, sa Cerf.
Tredoble kopier og daglig sjekk
Tind baserer seg på skylagring, hvor alt lagres på servere med minst to sikkerhetskopier. Enkelt forklart tar Tinds teknologi et bilde av filene i det de legges inn, hvor antallet bits (vanligvis representert gjennom ettall og nuller) kan telles.
Hver dag sjekkes så samtlige filer. Er det plutselig et avvik i antall bits, kan det bety at filen er skadet. Da hentes sikkerhetskopien opp med en gang.
– Et annet problem er at formatene ting er lagret i endrer seg. Du kan prøve å åpne en ti år gammel pdf-fil. Det er stor sannsynlighet for at den ikke vil formatere seg riktig, og kanskje vil den ikke åpne seg i det hele tatt, forteller Nietzold.
Tind lagrer derfor alt i standardformater som .tiff og pdf/a.
I dag er det hovedsakelig forskningsinstitusjoner som Cern, universiteter og store, internasjonale organisasjoner som har tatt i bruk teknologien.
FN og California Institute of Technology er blant annet på kundelisten til Tind.
– Dette er ting som mannen i gata ennå ikke tenker over i dag, sier Nietzold
Bygget uten investorer
De to 27-åringene har siden 2013 bygget Tind opp til et selskap med ti ansatte og kontorer i tre land. I 2014 omsatte selskapet for to millioner kroner. Ifjor endte omsetningen på litt under fire millioner kroner.
I år estimerer selskapet å omsette for åtte millioner kroner, forteller Nietzold.
Det har selskapet gjort uten eksterne investorer.
– Til sammen har vi hentet inn nærmere åtte millioner kroner i offentlig støtte og lån, men ellers har vi bootstrappet, sier Nietzold.
Bootstrappe er et gründeruttrykk for å bygge en gründerbedrift uten eksterne investorer, og slik beholde større eiereandeler selv. Gründerne i Tind har derimot delt ut i overkant av 34 prosent av aksjene i selskapet til andre ansatte.
– Vi mener alle skal ha litt av kaka. Å motivere ansatte er noe av det viktigste man gjør. Jeg tror man bør gjøre det, uansett om man bootstrapper eller ikke. Vi hadde ikke råd til å betale ut god lønn i begynnelsen, og en dårlig ansatt kan bety døden, sier Nietzold.
Les også: Petter Stordalen fyrte av flere millioner på sparket(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.