I mai i år falt den såkalte «Google-dommen» i EU-domstolen. Den sa at enkeltpersoner må ha mulighet til å søke Google og andre søkemotorer om å bli fjernet fra trefflister i internett-søk. Nasjonale personvernmyndigheter skal fungere som klageinstans for Googles avgjørelser, i Norge vil det si at Datatilsynet har fått oppgaven.
– Dommen fra EU-domstolen er en viktig avgjørelse. Mange har lagt ut mye informasjon om seg selv på internett eller har blitt omtalt i mediene om ting de angrer på at de har gjort. Dommen i EU-domstolen gir folk en mulighet til å legge en historie bak seg, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NTB.
Blir ikke borte
Han påpeker at selv om en søkemotor fjerner et treff, betyr ikke det at opplysningene forsvinner helt fra internett. De vil fortsatt være tilgjengelige der de er blitt publisert, for eksempel i nettaviser.
Google har så langt mottatt 150.000 forespørsler fra EU-borgere om å få fjernet søketreff. 1.600 av disse har kommet fra Norge. I gjennomsnitt har søkemotoren gått med på å fjerne treff i rundt 40 prosent av sakene, mens andelen for Norge er 37 prosent.
Datatilsynet har så langt behandlet fem klagesaker, der Google ikke har imøtekommet ønsket om fjerning. I en av sakene snudde Google, og i en ble opplysningene avindeksert av nettstedet der de var publiserte.
Verner mot misvisende informasjon
Av de resterende klagesakene har Datatilsynet gitt medhold i en og avslag i to.
– Det ble gitt medhold til en idrettsutøver som har vært dømt for doping, men senere har blitt frikjent. I Google-søk kom det kun fram at han var blitt dømt, ikke at han var frifunnet, og informasjonen var dermed misvisende, sier Thon.
Dommen fra EU-domstolen peker nettopp på utdaterte, feilaktige eller ikke dekkende opplysninger som eksempler på treff som bør kunne fjernes.
Personvern mot offentlighet
Avslagene gjaldt to kriminalsaker. Datatilsynet mener sakene fortsatt er av offentlig interesse, og at dette hensynet i disse tilfellene veier tyngre enn personvernet.
– Det er en del omtale som har offentlighetens interesse, for eksempel saker som går inn i den politiske debatten eller som har hatt stor interesse i mediene. Det vil være vanskeligere for offentlige personer å få medhold enn for andre, sier Thon.
Datatilsynet kommer til å utveksle erfaringer med personvernmyndigheter i andre europeiske land, og Thon regner med at terskelen for å få medhold vil være ganske lik overalt.
– Saker vi får til behandling vil bli vurdert veldig individuelt, mye vil komme an på hva og hvem det gjelder. Over tid vil vi bygge opp en rettspraksis rundt dette, sier Thon.
Amerikansk jurisdiksjon
Sjefen i Google Norge, Jan Grønbech opplyser til NTB at spørsmål om sletting av treff ligger under amerikansk jurisdiksjon og behandles av Google Inc.
– Jeg har ingen kjennskap til disse sakene og kan ikke uttale meg om dem, sier han, og viser i stedet til Googles innsynsrapport for forespørsler om fjerning av innhold. Kriteriene for fjerning som listes opp i rapporten reflekterer dommen fra EU-domstolen: Søkeresultater må være «utilstrekkelige, irrelevante, ikke lenger relevante eller overdrevne». (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.