Tøffe makroøkonomiske forhold internasjonalt har ført til at rentene er svært lave. I historisk sammenheng er det rett og slett ganske så spesielt.
- Det er bare noen euforiske dager etter andre verdenskrig at renten har vært like lav, sier kredittanalytiker Pål Ringholm i DNB Markets til DN.no.
Renten han sikter til er den tiårige statsobligasjonsrenten i USA. Statistikken, som går helt tilbake til 2. januar 1800, viser at det bare har skjedd én gang tidligere at renten har falt til et like lavt nivå som i oktober ifjor.
Og for land med enda større statistikkgrunnlag, som Nederland, har utviklingen vært enda mer bemerkelsesverdig.
- Jeg har en graf som begynner det herrens år 1517 for den nederlandske tiåringen. De nivåene vi er på nå, er nivåer som man aldri sett i løpet av det siste halve tusen året, konstaterer Ringholm.
Bunnen nær
Men nå er utviklingen i ferd med å snu.
- Vi er nær en bunn på lange renter, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank1 Markets til DN.no.
Ringholm tror også det er sannsynlig at rentene nå vil begynne å bevege seg oppover og viser til at det tross alt er mye mer sannsynlig at renten stiger enn at den vil falle.
- Men det er et minoritetsscenario om at det kan ta en stund før det skjer. Jeg er klar over det, sier Ringholm til DN.no.
Flere årsaker til renteoppgang
Syed og Sparebank1 Markets har i lang tid har argumentert for at det kommer en oppgang i de lange rentene.
- Det er flere årsaker til det. Det ene argumentet er at vi tror på en bedring både i verdensøkonomien, og dette skal presse lange renter opp, sier Syed.
Ringholm peker også på dette. Mindre frykt for sammenbrudd i eurosonen og forventninger om bedre økonomisk utvikling vil føre til en bedring i finansmarkedene.
- Det vil da også påvirke statsrenter i den betydning at de begynner å tikke opp, sier kredittanalytikeren.
Og når rentene ute tikker høyere, følger rentene her hjeme med oppover.
- Øker rentene ute, så kommer vi etter i Norge, sier Ringholm.
Mer penger i omløp, høyere prisvekst
Sparebank1 Markets andre argument er at de mener risikofrykten i markedet nå er i ferd med å avta. Dette argumentet henger sammen med at myndighetene i flere land, blant annet USA, har kjørt penger inn i økonomiene ved hjelp av ekstraordinære, kvantitative tiltak.
- Pengetrykking, og med det økt pengemengde, skulle i prinsippet ført til høyere inflasjon. Det har det ikke gjort, fordi sirkulasjonen av disse pengene har vært liten, sier Syed.
Han mener den lave sirkulasjonen henger sammen med at flere aktører ønsker å sitte på en større andel likviditet som følge av økte kapitalkrav. Dette endrer seg ikke med det første, mener Syed.
- Samtidig har vi sett at risikofrykten har vært ufundamentalt høy, og den er i ferd med å avta nå. Det kan føre til at sirkulasjonen øker, og det skal ikke mye sirkulasjon til før det også skal begynne å skje noe med inflasjonen, mener Syed.
Vil påvirke boliglånsrentene
Syed tror ikke dette kommer til å skje det neste halvåret, men innen året er omme vil risikoen for inflasjon få mer oppmerksomhet i markedet. I dag mener han inflasjonsrisikoen er underpriset i markedet.
- Og det er ikke sånn at det må bli høyere faktisk inflasjon for at markedet skal begynne å fokusere på det. Når forventningene om det øker, vil lange renter stige selv om ikke inflasjonen har steget. Høyst sannsynlig skal også boliglånsrentene også stige da, sier Syed.
Dermed kan det være lurt for boliglånskunder som vurderer fastrente tenke litt hardere på det nå.
- Du kan neppe få bedre rentesikringsnivåer enn nå, mener Syed.
LES OGSÅ:
<b>Nå starter renteoppgangen: Regn med dobbelt så høy rente</b>
<b>Slik skal de presse opp boliglånsrenten</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.