At priser faller høres i utgangspunktet ikke så skremmende ut. Likevel bruker sentralbanker rundt om i verden enorme pengesummer på å unngå fallende prisnivåer.
Ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets kan vi skille mellom god og dårlig deflasjon.
- God deflasjon er når prisene faller fordi et land, eller verden, har blitt utsatt for et positivt sjokk på tilbudssiden. Det kan være at oljeprisen faller, fordi det har blitt mer olje i markedet, det vi opplever nå, sier han.
Dette er i utgangspunktet positivt.
«Ond spiral»
- Så har vi den onde deflasjonen, fortsetter sjeføkonomen.
Den onde deflasjonen kommer som følge av for lite etterspørsel, og gjør at bedrifter verken ønsker å investere eller ansette. Dette fører til at husholdningene ikke får jobb, og derfor ikke ønsker å bruke penger.
- Da blir det mindre etterspørsel enn ønskelig. Arbeidsledigheten stiger, og da faller lønns- og prisveksten. Prisveksten faller også fordi bedriftene må konkurrere om færre kunder. Marginene skvises, forklarer Dørum.
Men det stopper ikke der, advarer han.
- Man kan havne i en slags ond spiral, hvor deflasjonen blir selvforsterkende. Fordi bedriftene ser at prisene faller blir de tilbakeholdende med å øke sine kostnader i dag hvis de tror at inntektene i morgen blir lavere, sier Dørum.
Dette gjør at husholdningene frykter stigende arbeidsledighet og fallende lønnsvekst. Dermed velger de å utsette etterspørselen.
Låst gjeld
- Hvis bedrifter og husholdninger i troen på at prisene skal falle velger å utsette sin etterspørsel, blir det selvbekreftende. Så faller prisene enda mer. Da blir det enda flere som tenker at de vil holde tilbake, sier sjeføkonomen.
Selv om prisene faller, reduseres ikke gjelden din.
- Gjeld er drepen når lønningene faller. Gjelden din er låst. Hvis lønnen faller vil gjelden relativt til lønnen veie stadig tyngre. Det betyr at du i utgangspunktet må bruke en stadig større del av lønnen til å betjene gjelden, sier han.
Dette fører igjen til at forbrukere blir ekstra forsiktige, og veksten bremser i form av lavere detaljomsetning.
Men det er kke bare husholdninger og bedrifter som har gjeld. Det har også staten.
- I offentlig sektor har vi de høyeste gjeldsnivåene siden andre verdenskrig. Det er mye lettere for statene å leve med mye gjeld hvis det er inflasjon, for da spiser inflasjonen opp gjelden, sier Dørum.
Kraftløs pengepolitikk
I utgangspunktet kan ikke renten settes lavere enn null i pengepolitikken. Dersom prisene faller blir realrenten, renten fratrukket inflasjon, positiv. Og hvis inflasjonen blir større, blir realrenten enda høyere.
- For å stimulere best mulig burde egentlig sentralbankene hatt en negativ realrente. Men det går ikke, dels fordi renten ikke kan settes lenger ned enn til null og dels fordi inflasjonen er lav, og i noen tilfeller negativ, sier Dørum.
- Pengepolitikken blir kraftløs, fortsetter sjeføkonomen.
Ifølge Dørum er det bakgrunnen for at sentralbankene iverksetter tiltak.
- For det første har sentralbankene satt rentene helt ned til null, det finner vi i praktisk talt i alle land. For det andre kommuniserer de at rentene kommer til å bli holdt lave i lang tid. Og for det tredje, som ECB gjorde torsdag, trykker de penger og kjøper verdipapirer med det formål å løfte kursene på disse papirene og presse rentene på disse papirene ned.
- Sentralbankene er ganske desperate og tyr til stadig mer desperate tiltak, understreker Øystein Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.