Utleietjenester som Leieting, Nabobil og Plendit har alle gått i fotsporene etter suksesshistorier som for eksempel boligutleietjenesten Airbnb.
Prinsippet bak tjenestene er enkle: Har du en uutnyttet ressurs, som for eksempel en bil, en leilighet eller en bunad, kan den leies ut til noen som trenger den, mot en engangskostnad.
Dermed er det kanskje ikke så rart at tjenestene nå har fått øynene opp for båtmarkedet.
– Dersom du kjører langs fjorden i sentrum av Oslo på en fin sommerdag, ser du en haug av båter ligge ubrukt. Folk betaler masse for båtplass, men båtene er ofte pent lite brukt. Vi vil gi folk muligheten som ikke eier båt å ta en båttur når de selv ønsker det, sier medgründer Eirik Dysthe i Plendit.no.
– Man kan redusere de kostnadene ved å leie ut båten til naboen eller andre, så lenge disse har båtførerbevis, eller er født før 1980 og signerer en egenerklæring, sier Dysthe.
Les også:Konkurrerer med arbeidsgiveren
Verdi
Det samme tenker daglig leder Even Heggernes i Nabobil, som siden lanseringen i fjor høst har rett i underkant av 20.000 registrerte brukere. Snart lanserer teamet bak Nabobil søstertjenesten Nabobåt.
– Skal delingsøkonomien fungere, bør det være en viss verdi på transaksjonene. Det fungerer med bil og med bolig. Og hvilken eiendel er det da igjen, som vi bruker lite? Jo, det er båtene våre, sier Heggernes.
Mens Plendit har begynt å markedsføre sin båtforsikring, sikter Heggernes mot å lansere Nabobåt rett før båtsesongen ordentlig er i gang. Forsikringsavtale med If er på plass.
– Litt av idealismen bak det vi driver med er jo å utnytte ressursene bedre, på en enklere måte. Og kanskje kan dette muliggjøre en båtdrøm som ellers ikke hadde blitt realisert, sier Heggernes.
Les også:Investerer millioner i Nabobil
Flere etablerte aktører
Publisher i Norsk Maritimit Forlag, Ole Henrik Nissen-Lie, har en norsk agentavtale for den danske delingstjenesten Boatflex, der brukerne kan legge ut sine båter til utleie. Tjenesten har for øyeblikket 48 båtannonser ute i Norge, og 492 i resten av Europa, med et stort flertall i Danmark.
Nissen-Lie peker på flere årsaker til at delingstjenester kan snu opp ned på det norske båtmarkedet:
- I Norge er det en kort båtsesong, som gjør at man ikke har like mye av de etablerte utleieaktørene man har i sørligere deler av Europa.
- Etter finanskrisen i 2008 har bruktbåtprisene falt, og det å kjøpe en ny båt er ikke nødvendigvis en like god investering.
- Norge som turistdestinasjon, for eksempel når det gjelder fiske, åpner for bedre ressursutnyttelse av de båtene man har.
– Det er kanskje urealistisk å tro at man skal ta en Airbnb-posisjon i markedet, men den digitale økonomien gjør det mulig å lage en god tjeneste der folk får enklere tilgang til båter, samtidig som man kan dele erfaringer og bilder fra stedene man har vært, sier Nissen-Lie.
Les også: Delingsøkonomien er ikke lovtomme rom, sier forbrukerombudet
Mangler forsikring
Først ute med en slik tjeneste i Norge var Martin Koren og selskapet Netyachts, med tjenesten Maritim Utleie. Koren opplyser om at det for øyeblikket ligger 17 båter til utleie på hans side.
Siden tar 10 prosent videreformidlingsgebyr, men vil øke den til bransjestandarden 20 prosent når forsikringsavtale er på plass.
– Det kommer til å forandre seg innen kort tid. Vi er i dialog med en part om en forsikringsavtale, sier Koren.
Foreløpig må derfor utleier selv stille med forsikring dersom man ønsker at båten skal være dekket av det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.