Finansminister Siv Jensen ønsker å høre argumentene til alle involverte aktører rundt delingsøkonomien, og skal neste tirsdag delta i en rundebordskonferanse i regi av NHO-organisasjonen Abelia.
Konkrete reguleringer av delingsøkonomien eller tidsplan foreligger imidlertid ikke enda.
- Jeg ser på muligheten for å sette ned et hurtigarbeidende utvalg, og tror jeg vil anbefale det til regjeringen innen kort tid, sier Jensen til DN.
Utvalget vil i så fall se på hvordan selskaper i delingsøkonomien kommer i konflikt med gjeldende lover og reguleringer, både når det gjelder rettigheter i arbeidslivet, pensjon, skatt og regulering av de ulike næringene.
Jensen ønsker i tillegg en bred samfunnsdebatt om delingsøkonomien og vil søke hjelp blant annet hos ungdomspartiene, i tillegg til partene i arbeidslivet.
Regjeringen henter også inn erfaringer andre land har gjort med delingsøkonomien, blant annet Estland og Nederland.
- Dette er både smått og stort, og det er ikke bare å si «her er svaret». Dette kommer vi til å holde på med en god stund fremover, sier Jensen.
Også mange norske selskaper satser på delingsøkonomi. Se en liste over selskapene her.
Følg med på dngrunder.no og @dngrunder på Twitter for oppdateringer og nyheter fra NHOs årskonferanse.
«Ingenting er uløselig»
Leder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet mener man må se på delingsøkonomien som en positiv mulighet.
- De landene som jobber motstrøms kommer til å tape på dette, både når det gjelder verdiskapning, nye jobber og ressursutnyttelse, sier Støre til DN.
Han mener at det er uavklarte spørsmål rundt hvilken påvirkning delingsøkonomien påvirker sentrale rettigheter i arbeidslivet, samt pensjon og skatt.
Når DN spør han om han har en konkret politisk løsning på hvordan man skal møte delingsøkonomien, peker han på trepartsdialog med arbeidslivet. Ap har ikke lagt frem forslag for en konkret regulering, eller en tidslinje for når dette skal skje.
- Men min holdning er at ingenting er uløselig. Vi borer 3000 meter under overflaten og reiser til månen. Og i vårt samfunn sitter vi på et menneskelig gull – trepartsdialog og ansvarlige parter i arbeidslivet. Holdningen må være at vi kan løse dette. Å si nei tar oss ingensteds, sier Støre.
- NHO-organisasjonen Abelia ønsker en norsk offentlig utredning om delingsøkonomien. Hva sier du til det?
-Det synes jeg er veldig klokt. Det å hente inn internasjonale erfaringer, og se dem opp mot den norske situasjonen er et godt innspill til samfunnsdebatten. NOUer er viktig i form av det den leverer, men også prosessen, ved at mange blir invitert til å bidra, og at regjeringen så ender opp med å lage en stortingsmelding som blir behandlet i Stortinget, sier Støre.
Har ikke tommelen ned
- Samtidig avskiltes Uber-biler jevnlig, og kritikken mot Airbnb er stor fra reiselivet. Hvordan skal man hindre at disse tjenestene ikke trekker seg ut, slik Uber har gjort i enkelte tyske byer?
- Jeg tror vi er i en mellomsituasjon hvor reguleringer ikke fullt ut samsvarer med det teknologiske tilbudet og nye muligheter. Også det har vi opplevd før når teknologien gjør kvantesprang. Jeg er ikke blant de som har tommelen ned for disse to tjenestene, de er innovative og svarer på et behov. Men de møter utfordringer med tanke på de som jobber der, deres rettigheter og deres pensjoner, reguleringer i drosjenæringen og den avgjørende viktigheten av at samfunnet kan ta inn skatter, sier Støre.
Les også:Slik svarer Uber-sjefen om avskiltinger
Delte meninger i NHO
DN har tidligere skrevet om hvordan det er delte meninger innad i NHO om hvordan man skal møte den nye økonomien. Heller ikke NHO har noen konkrete løsninger, men NHO-organisasjonen Abelia har etterlyst en offentlig utredning (NOU) om delingsøkonomien.
- At Uber-sjåfører blir stoppet av politiet den ene dagen og fortalt av retten at de ikke gjør noe galt den andre, viser at vi trenger en bred gjennomgåelse av delingsøkonomien, skriver Christine Korme i Abelia i en kronikk i DN onsdag.
NHO-leder Kristin Skogen Lund mener selskapene må følge «allmenne krav knyttet til skatt, arbeidsforhold, ansvar og sikkerhet», men vil være forsiktig med ytterligere reguleringer for tidlig, for å ikke kvele den fremvoksende økonomien.
– Når det går mer tid, kommer vi til et punkt hvor de blir store nok til å underlegges samme regulering som resten av markedet. Jeg skulle ønske jeg kunne si når det blir, men det er vanskelig å si. Snakker vi om år, snakker vi om få år, ett eller to? sa Skogen Lund til DN i desember.
Les også:- Vi risikerer å få en permanent underklasse
«Koselig modell»
LO-leder Gerd Kristiansen skriver i en epost til DN at delingsøkonomi «høres ut som en koselig modell».
- Men dette handler nå i stor grad om at internasjonale kommersielle selskaper skal tjene penger. Den som rammes er den som utfører tjenesten, som får en løs tilknytning til arbeidslivet, uten ansettelse, uten pensjon og andre rettigheter de fleste i Norge er enige om at arbeidstakere skal ha. Delingsøkonomi er kommersiell virksomhet som skal reguleres som all annen kommersiell virksomhet, og bidra med skatt og avgifter som finansierer den norske velferden.
Når det gjelder tidsaspektet, svarer Kristiansen at regulering «haster».
- Hvor viktig er det å få på plass en form for regulering av nye tjenester som Uber og Airbnb?
- Kombinasjonen av profitthungrige kommersielle selskaper og løsarbeidere kan ødelegge mye av det vi i fellesskap har bygget opp her i landet. Derfor er det avgjørende at vi ikke er naive, men får disse tjenestene skikkelig regulert.
Tragedie skapte app-idé
Etter en voldtektssak i Trondheim, fikk gründerne i Flare ideen til en sikkerhetsapp som lar deg sende ut et nødsignal som oppgir posisjonen og telefonnummeret ditt til alle i nærheten.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Se alle deltagerne her.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.