Bildelingstjenesten Nabobil er blitt et av de fremste norske eksemplene på delingsøkonomiens inntog i Norge.
Nå har selskapet lagt bak seg sitt første år, og letter på sløret om hvordan det har gått:
Med over 50.000 registrerte brukere og 3000 biler og 13.000 leietransaksjoner konkluderer medgründer og teknisk ansvarlig Christian Hager (35) med at «det ble et bra første år».
– Målet er at man i storbyer som Oslo fremover skal kunne leve uten egen bil, mens man i småbyene gjerne skal kunne droppe bil nummer to, sier daglig leder Even Heggernes (32) i Nabobil.
Forsker: to suksesskriterier
Forsker Dag Slettemeås (43) Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) leverte i vår en rapport på delingsøkonomien hvor han konkluderte med at Nabobil er den norske tjenesten i delingsøkonomien flest kjenner til. Han mener selskapet nå er «kommet så godt på vei at ting begynner å rulle av seg selv».
Det handler ifølge han om to suksesskriterier: kritisk masse og tillit.
– De har et norsk traust navn, norske gründere som er godt eksponert i mediene og man spiller på nabokonseptet, som har en spesiell sosial klang som i seg selv skaper tillit, sier Slettemeås.
Og fortsetter:
– Det andre er kritisk masse. Er den nærmeste bilen 20 kilometer unna, hjelper det ikke uansett hvor utrolig bra konseptet er.
Eksplosiv vekst
Nabobil har tidligere opplyst om antall biler og brukere i systemet, men aldri før villet dele hvor mange ganger bilene faktisk er blitt leid ut.
– Det er et tall som mer reelt sier noe om hvorvidt dette har vært en suksess eller fiasko?
– Ja, det er det ingen tvil om, sier Heggernes.
Problemet er velkjent fra app-verdenen. Å ha 50.000 nedlastinger eller registrerte brukere i appen din er noe helt annet enn å ha 50.000 reelle brukere.
Den store majoriteten av Nabobils brukermasse har heller ennå ikke leid bil. På 50.000 brukere er det blitt leid bil 13.000 ganger.
– Du kan ikke vente at det skal renne inn bookinger fra dag én, sier Heggernes.
Men rundt nyttår skjedde det en forandring som har gjort at antallet bestillinger har vokst eksplosivt, ifølge medgründer Hager.
– Antallet ukentlige bestillinger vokst med ti prosent uke etter uke siden da, sier Hager.
Resultatet av den eksponentielle veksten er at over halvparten av leietransaksjonene har skjedd i løpet av kun de tre siste månedene.
Mener tillit er avgjørende
Heggernes mener tallene illustrerer hvordan tillit er nøkkelen i delingsøkonomien.
Først må du få tillit til selve konseptet delingsøkonomi. Så må du ha tillit til det enkelte selskap.
I Nabobils tilfelle må du ha tillit til at forsikringen dekker deg om noe skjer, at du får tak i en bil når du trenger det og at alt det tekniske fungerer, ifølge Heggernes.
På toppen av alt dette kommer behovet for tillit mellom brukerne. Du må ha tillit til at vedkommende som tilbyr seg å leie deg bilen er en redelig fyr.
Summen av det blir et konsept folk trenger tid på venne seg til, mener Hager.
– Delingsøkonomien begynte under finanskrisen. Det er snart ti år siden, sier han.
Venter på lønnsomhet
Nabobil vil ikke si noe om hvor mye penger som går gjennom selskapet, men opplyser at en bil i snitt leies ut i to døgn.
Snittprisen av 50 tilfeldige biler på Nabobil er omkring 750 kroner per døgn. Det tilsier at selskapet med 13.000 leietilfeller på i snitt to døgn har hatt omkring 20 millioner kroner i omsetning i løpet av sitt første år. Av det sitter Nabobil igjen med 20 prosent i provisjon.
– Går dere med overskudd i år?
– Vi investerer i fremtidig vekst så det er ikke et mål i seg selv. Vi ser at med vekstraten vi har, er vi på sporet av noe som kan bli veldig spennende og vil fortsette å investere, sier Heggernes.
- Anbefalt fra DNtv:
«Finansredaksjonen» går denne uken i dybden på boligmarkedet, der det kun er spekulantene som vinner. Det er mulig vi nærmer oss et «Minsky moment» i boligmarkedet, mener DNs Terje Erikstad. Hør hva det vil innebære i ukens podcast, der også DNs journalist Marte Ramuz Eriksen og kommentator Bård Bjerkholt deltar.
Får du ikke opp episoden? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.