–Det eneste som mangler er resepsjonen, sier styreleder Madeleine X. Ho (40) om boligen til mannen hun mener i praksis driver hotelldrift fra sameiet deres på Majorstuen.
Airbnb har i løpet av syv år endret måten 60 millioner mennesker ferierer på og vokst til et selskap verdsatt til 254,7 milliarder kroner. Og de kolossale endringene Airbnb har medført, merkes helt inn i nordmenns nabolag. Spørsmålet om når Airbnb-utleie slutter å være lur utnyttelse av en ledig seng og begynner å bli næringsvirksomhet, er nå for første gang behandlet i norsk rett. Interessen for saken fra andre sameier og borettslag tyder på at det finnes flere konflikter i Norge om hvor grensen for Airbnb-utleie går.
– Det er i alle fall 20 boligselskaper som følger saken. Dette blir overhodet ikke den siste saken i sitt slag, for dette er et økende problem, sier sameiets advokat Christian Engelstad (35) i Brækhus Dege advokatkontor.
Les mer om delingsøkonomien på DNgründer.
Andre saker: Lager minihotell med Airbnb
Derfor kan delingsøkonomien fjerne dine skattefritak
Aktører i delingsøkonomien: – Vi blir mistenkeliggjort på tynt grunnlag
Tjente minst 300.000 årlig
Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden.
Nordmenn som leier ut boligen gjennom Airbnb, leier i snitt ut i 26 dager i året og tjener litt over 20.000 kroner på utleien.
– Man bestrider ikke utleieretten eller rett til å leie ut via Airbnb, men er skeptisk til omfanget, sier sameiets advokat Christian Engelstad.
– Det legges opp som et minihotell. Du har morgenkåper. Det er kaffe og aviser, reiseguider og vask, håndklær, og shampo, sier styreleder Ho.
– Mange av disse punktene er noe de aller fleste tilbyr på Airbnb, svarer boligeierens advokat, advokatfullmektig Espen Kheradmandi (30) i Huseiernes Landsforbund.
Sameiet forsøker å kreve boligen tvangssolgt og gikk til Oslo tingrett med tre hovedargumenter:
- Utleien fører til bråk og støy, gjør beboerne utrygge og går utover brannsikkerheten:
Sameiet argumenterte i retten for at utleien gjør at «sameiet endret karakter og gir et utrygt oppvekstmiljø for barn i sameiet» og viste til episoder med fulle gjester og en gjest som skal ha snytt seg på veggen i oppgangen.
Av dommen kommer det frem at én av naboene begynte å føre logg over boligeierens Airbnb-besøk. Flere har også klaget på bråk fra gjestene.
– Mange deler av delingsøkonomien har positive elementer ved seg. Men er det slik man ønsker at det skal være i en oppgang i Oslo? Jeg ville reagert på å ha 600 forskjellige naboer i året, men kanskje er jeg gammeldags, sier sameiets advokat Engelstad.
Boligeierens forsvarer avfeide i retten argumentasjon om at utleien skapte frykt som «irrasjonell og irrelevant». Retten fant heller ikke holdepunkter for å si at det ble ekstra mye støy eller har skjedd noe som kan begrunne frykten.
- Utleien kan gjøre de andre boligene i sameiet mindre verdt:
Dette mente både boligeiernes forsvarer og tingretten at ikke var dokumentert.
- Omfanget av utleien gjør at man ikke lenger kan si at boligen brukes til boligformål, men i stedet driver næringsvirksomhet.
I dommen står det at «[boligeierens] utleievirksomhet, i det omfanget det her er tale om, lett blir ansett som formålsstridig dersom han selv ikke
bodde i leiligheten overhodet» og at det er «omstendigheter ved utleien, både i forhold til hyppigheten og størrelsen på gjestegruppene, som tilsier at man er utenfor boligformålet».Tingretten valgte likevel å ikke konkludere i dette spørsmålet, fordi man mente sameiet ikke hadde gjort tilstrekkelige forsøk på å finne et kompromiss sammen med boligeieren. Dermed avviste retten også begjæringen om tvangssalg.
Vurderer anke
Engelstad, sameiets advokat, mener dommen i det siste punktet går langt i å si at det finnes en grense for hvor mye Airbnb-utleie som er for mye Airbnb-utleie.
– Man sier flere ganger at her er man over grensen for hva som er greit.
Boligeierens advokat er uenig:
– Dommen sier ikke noe om hvorvidt dette omfanget av utleie er for stort, selv om Engelstad kanskje mener det. Dommeren sier nettopp at hun ikke konkluderer i det spørsmålet, sier Kheradmandi.
Han sier at hans klient nå likevel vil vurdere om han skal redusere omfanget av utleie noe.
– Dette gjør han selv om han har sett på Airbnb som noe positivt og sosialt, sier Kheradmandi.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig.
– Vi ønsker å komme ned i et omfang de andre beboerne kan akseptere. Om man ikke finner en løsning, vil man trolig anke, sier Engelstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.